Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

Aktuelt Spania

La mejor revista de Marina Baixa para el mundo escandinavo.

miércoles, 18 de septiembre de 2013

Svart og hvitt – med inspirasjon fra Middelhavet

Svart og hvit er alltid fargene på mine skulpturer. Skulpturene er skapt av resirkulert papir og papp – materiale med sjel, papir med skrift av forskjellige slag. Det er det som er filosofien til Paula & Arena, det som gjenspeiles i hver skulptur. “Gjenbruk av papp og papir, med gammelt innhold i dokumenter som gjenskaper livet i skulpturene .”



Papir er hovedmaterialet, men forskjellige former av papp kan også gi inspirasjon, som esker, rør og forskjellige spennende utforminger. Noen ganger kommer ideene mens arbeidet er igang. Størrelsen er uviktig, enten blir den stor, eller litt mindre. Kreativitet har ingen begrensninger. Jeg kan lage bestemte skulpturer på forespørsler, eller bare bruke inspirasjonen fra mine kunder og miljøet jeg lager den i. Fordelen med materialet jeg bruker er at skulpturene ikke veier mye. Jeg kan flytte arbeidsplassen min, om jeg vil fullføre skulpturen på stranden for å få mer inspirasjon.

Tiden det tar å gjøre et arbeide ferdig  avhenger i stor grad av været. Fuktighet, frost og sterk varme er ikke gode følgesvenner, det gjør det vanskeligere å forme pappmasjen. Samtidig må skulpturen lages i samme klima som den skal stå. Svart og hvitt kan også reagere forskjellig, og jeg må være veldig forsiktig så ikke fargene blandes, spesielt når jeg fukter materialet i vann.

Den ferdige skulpturen bør oppbevares i stabil temperatur, ikke direkte i sollys og heller ikke for fuktig luft. Det ferdig behandlede papiret er veldig slitesterkt. Det holder godt på fargene, og er et takknemlig materiale å arbeide med.

Hver skulptur er signert med en sirkel av sand, som representerer navnet mitt, og mitt forhold til stranda og sjøen, som er en av mine største inspirasjonskilder.

Jeg er takknemlig for å dele min kunst med de som besøker meg på mine utstillinger. Min neste utstilling blir på Cafê Pavarotti 4. Til 18. Oktober.  hvor jeg vil vise et lite utvalg av de 40 skulpturene som er laget. Disse er også til salgs.
Alle som har anledning er velkommen til Vernissage på Café Pavarotti fredag 4. Oktober kl. 18.00.
Paula & Arena

En gjenoppstått musikkform

Folkemusikken Flamenco, denne lidenskapelige musikken om kjærlighet og smerte, har vært spilt og sunget i Andalusia i over 500 år.


Folkemusikken Flamenco, denne lidenskapelige musikken om kjærlighet og smerte, har vært spilt og sunget i Andalusia i over 500 år. Det var sigøynerne som først brakte musikkformen til Spania  og de beste musikere kommer nesten alle fra denne folkegruppen. Flamencomusikken ble med på lasset til sigøynerne som dro vestover fra Rajastan i India. Du kan klart høre likheten mellom folkemusikken i denne indiske staten og flamencomusikken til sigøynere i Andalucia. Du hører klart likheten mellom en raga fra Rajastan og en flamencolåt fra Granada. Denne folkegruppen fra Rajastan bosatte seg lenge i Persia.  Til Spania kom de på slutten av 15. hundretallet. Etterhvert kom de i konflikt med den katolske kirken for på denne tida var inkvisisjonen i full gang. Alle som var anderledes tenkende  ble forfulgt og sigøynerne ble isolert i ghettoer. Inkvisisjonen tålte ingen avvik fra den sanne tro, den som de selv hadde definert, så dette ble begynnelsen til sigøynernes problemer i Spania. Flamenco´n ble lenge sett ned på  og kalt ukristelig musikk. Romafolket fikk snart et dårlig rykte i Spania, og det har de dessverre beholdt. Nettopp fordi de, gjennom lang tid,  har vært forfulgt gjenspeiler Flamenco´n sigøynernes  tristhet, sorg og smerte og blir ofte spilt i moll.  Musikken går rett i sjela på den som lytter. Som all folkemusikk kan den til tider virke monoton og repetitive. Men tar du deg tid til å lytte så vil du høre at flamencomusikk er for både sjel og hjerte.
Den består av tre hoveddeler:  Cante: sang, Toque: gitarspill og Palmas: håndklapping.  Det var kong Carlos III som i 1783 nedla forbud mot å forfølge sigøynerne og siden den gangen har flamencomusikken tatt av. I  tida mellom 1830 og 1936 var de  mange Cafés Cantantes (sangkafé) i Andalucia mektig  populære og her utviklet den klassiske flamencosangen Cante Jondo seg.  Denne sangen, cante jondo, betyr alvorlig og dyp. Her synges det, a capella,  med innlevelse og sjel om døden, om livets tristhet om religion og fortapelse.Det sies at cante jonde er selve flamencomusikkens hjerte og sjel. Og derfor er dette noe som virkelig tar på. Når sangeren har gitt sitt beste er han helt ferdig etterpå. Flamencoens røtter går rett tilbake til India. Går du på internett: youtube, og deretter på Rajastani  Folksongs så kan du høre dette. De to menneskegruppene er også veldig like av utseende så det er ingen tvil om hvor dette farende folket en gang kom fra! Aktuelt Spania har tatt en runde for å gi leserne noen tips om gode plasser å høre Flamenco. Vi har over tid vært sørover til Alicante og nordover til Valencia. Det ble en rik opplevelse som vi gjerne deler med våre lesere! Her har du noen godbiter. Selv om det kan bli litt langt å reise så er det absolutt verdt det!
Flamenco i Altea: El Raconet, Calle Calvari 1, tel. 96 584 2325. Her har de ikke alltid Flamenco så det er lurt å ringe først. Eieren selv spiller også flamencogitar og så sticker det innom andre som også spiller.
Flamenco i Benidorm: Tablao Flamenco Al Andalus. Restaurant med flamenco-show. Avenida Comunitat Valenciana 5, tel. 96 5858580.  Som regel flamenco hver kveld. Stengt på mandager. Mye turister.  Spiseplikt hvis du vil ha bord å se showet.
Flamenco i Oliva. Viva Espana sitt klassiske Flamenco- show.  Du må ikke lenger dra  til Granada i Andalusia for å oppleve ekte Flamencomusikk og dans.Hver lørdag aften og søndag  lunsj kan du høre det ekte sigøynerbandet Sensaciones og se dette navngjetne  Flamencoshow,  Viva España, mens du nyter et godt andalusisk måltid. Viva Espana restauranten ligger i Oliva. Dette er et av Spanias mest kjente Flamencoshows. Ikke et turistshow, men ekte adalusisk  folkedans med innlevelse og sjel. Hvor går veien:  Oliva er en liten by, nord for Javea, men syd for Gandia, på Costa Blanca nord.  Du kjører dit på motorveien AP7  på rundt 40 minutter. Avkjøring 61. Viva España ligger langs 332, landeveien.   For bordreservasjon og mere informasjon ring Jacqueline på 695 161 207. (www. viva-espana.net)
Flamenco i Valencia. Selv om det er Granada som er Flamencoens fødeby med en stor gruppe aktive sigøynere som spiller og synger Flamenco over hele verden. Selv om Granada ligger foran så ligger Valencia i dag ikke langt etter.   Aktuelt Spania har vært der og besøkt  noen av de beste, små flamencokaféene i byen. Det ekstra fine med disse småstedene med rundt femti tilhørere er at flamencospillerne, danserne og sangerne ikke spiller for publikum. De er i en annen verden, et sted i landet bortenfor hvor de gir hele sin sjel til musikken. Begeistringen, tilropene og applausen er av mindre viktighet. Viktigst for flamencoutøveren er å få fram sitt budskap.
Café del Duende, Calle Turia. Torsdag, fredag og lørdag begynner de å spille flamenco´n kl.  23.30, søndag alrede kl. 20. Etter manges mening,, det beste stedet I Valencia. Mer informasjon på:
duende@cafedelduende.com  
La Bulería, Tablao Flamenco med meny. Calle Obispo Jaime Pérez, tel. 96 3153058. Ligger I nårheten av Ciudad de las Artes y Ciencias. Er litt mer turistpreget enn Café del Duende, men vel verdt et besøk. Dette var litt om en ekte del av den spanske folkesjela. Noe som kan bli en utrolig fin opplevelse!  Enjoy!
 

martes, 3 de septiembre de 2013

Aktuelt spania
































Barneteater- teatro infantil

Barnegruppa startter opp igjen mandag 16. september Kl. 15.30.

KINOGUIDEN

Elysium


Regi: Neill Blomkamp
Skuespillere: Matt Damon, Jodie Foster, William Fichtner, Sharlto Copley, Alice Braga, Faran Tahir, Jose Pablo Cantillo, Diego Luna
Sjanger: Action / Drama / Sci-Fi
Kinopremiere: 16.08.2013
Manus: Neill Blomkamp
Nasjonalitet: USA
Produksjonsår: 2013
Lengde: 1 t. 49 min.
Musikk:Ryan Amon
Egnethet: Ungdom / Voksen
Begrunnelse: Denne filmen har en gjennomgående dyster stemning og tematikk. Den inneholder også flere nærgående volds- og drapsskildringer. 



De rike har trukket seg tilbake til en kunstig romstasjon. Resten av befolkningen må prøve å overleve på den ødelagte planeten Tellus. En mann vil ha rettferdighet. I år 2154 eksisterer to typer mennesker: De rike, som bor på en perfekt menneskelaget romstasjon ved navn Elysium, - og resten - som bor på en overbefolket og ødelagt planet. Jordens befolkning er desperate etter å flykte fra kriminaliteten og fattigdommen som herjer tøylesløys i alle land.  Den eneste som har en sjanse til å skape likhet mellom disse to verdenene er Max (Matt Damon), - en vanlig fyr med et desperat behov for å komme seg til Elysium. Med livet hengende i en tynn tråd, tar han motvillig på seg et farlig oppdrag - et oppdrag som setter han opp mot Elysiums Secretary Delacourt (Jodie Foster) og hennes harde styrker. Men klarer han oppgaven kan han ikke bare redde sitt eget liv, men også livet til millioner av mennesker på jorden.

El llanero solitario


Originaltittel: The Lone Ranger
Regi: Gore Verbinski
Skuespillere: Johnny Depp, Armie Hammer, Tom Wilkinson, Helena Bonham Carter, William Fichtner, James Badge Dale, Barry Pepper
Sjanger: Action / Eventyr / Western
Kinopremiere: 21.08.2013
Manus: Ted Elliott og Terry Rossio
Nasjonalitet: USA
Produksjonsår: 2013
Lengde: 2 t. 29 min.
Frarådes ungdom under 11 år

Begrunnelse: Denne filmen inneholder flere nedskytinger og voldsscener. Da disse skildres i en tydelig western- og eventyrramme antas filmen ikke å skade unge over 11 år. 
Produsent Jerry Bruckheimer og regissør Gore Verbinski, som skapte filmsuksessene “Pirates of the Caribbean”, lanserer nå “The Lone Ranger,” et spennende eventyr fylt med action og humor der den berømte maskerte helten nå levendegjøres sett gjennom øynene til indianeren Tonto (Johnny Depp).
Han forteller historiene om hvordan John Reid (Armie Hammer) blir forvandlet fra en vanlig lovens mann til å bli en rettferdighetens legende, og tar kinopublikum med på elleville overraskelser og morsomme gnisninger når de to usannsynlige heltene må lære seg å arbeide sammen og kjempe mot grådighet og korrupsjon.

Dolor y dinero


Regi: Michael Bay
Skuespillere: Mark Wahlberg, Dwayne Johnson, Rebel Wilson, Ken Jeong, Ed Harris, Anthony Mackie, Tony Shalhoub, Rob Corddry
Sjanger: Action / Drama / Komedie / Thriller
Kinopremiere: 30.08.2013
Manus: Christopher Markus, Stephen McFeely, Pete Collins
Nasjonalitet: USA
 Produksjonsår: 2013
Lengde: 2 t. 9 min.
Egnethet: Ungdom / Voksen
Begrunnelse: Denne actionkomedien inneholder enkelte grove volds- og torturskildringer som gjør at filmen i Norge fikk 15-årsgrense.


To bodybuildere surrer seg borti en utpressingsgjeng og et kidnappingsopplegg som går helt over styr.
Suksessregissøren Michael Bay står bak Pain & Gain - en ny actionkomedie med Mark Wahlberg, Dwayne Johnson og Anthony Mackie i hovedrollene. Handlingen er basert på den sanne, vanvittige historien om en gjeng med personlige trenere i Miami på 1990-tallet, som i jakten på den amerikanske drømmen vikler seg inn i kriminelle forretninger som går fullstendig på tverke.

Fete kjæledyr skjuler leddplage

Halvparten av alle hunder, og enda flere katter, får leddgikt i løpet av livet. Forskning viser at riktig sammensatt kosthold kan forebygge plagene.
Tekst: Newswire

Mange dyr har som instinkt at de skal skjule smerte, også for eieren. – Dyrene viser ofte ikke ubehaget de har med leddgikt. Derfor kan det være vanskelig å oppdage at noe er galt, sier Rob Pettitt, spesialist i ortopedi hos hund og katt ved University of Liverpool.Han har undervist norske veterinærer i forebygging og behandling av leddgikt hos hund og katt, sammen med veterinær David Morgan i Eukanuba. – Som dyreeier er det viktigste du kan gjøre for å forebygge plagene ved å sørge for at kjæledyrene får et riktig kosthold gjennom hele livet, sier David Morgan. Han har sammenholdt all internasjonal forskning om leddgikt hos hund og katt, og gir følgende råd:– Sørg for å unngå overvekt. Fedme er en oppskrift på fremtidige helseplager og redusert livskvalitet. Det er viktig for dyrene å bevare muskelvev og redusere fettvev mest mulig for å unngå leddplager.
Nøkkelen gjennom livsløpet til både hund og katt er å bevare mest mulig muskelmasse og muskelstyrke, samtidig som overskudd av kroppsfett unngås.– Dyrene bør derfor få et kosthold med høyt proteininnhold. Det bidrar ikke minst til å bevare muskler, sier David Morgan.Ifølge internasjonale retningslinjer bør minimumsnivået av protein ligge på 18 prosent i hundefôr og 25 prosent i kattefôr. Nivået er beregnet per 100 gram tørrstoff.For både hunder og katter bør proteinkildene være av animalsk opprinnelse, og av høy kvalitet.– Man bør begrense inntaket av planteprotein, for eksempel maisgluten. Slike billige proteinkilder kan nemlig fremme fedme.
At kjæledyr som blir gamle etter hvert blir mer stive i kroppen, er naturens gang. Men faktisk rammer leddgikt også mange yngre hunder og katter.– Det er her forebygging spiller en ekstra stor rolle. Med riktig kosthold og mosjon kan plagene i stor grad forebygges, ifølge veterinær Morgan.  Ubehag knyttet til leddgikt kommer ofte så gradvis at det kan være vanskelige å oppdage for eierne. – Ortopedisk behandling av leddgikt er både komplisert og kostbart. Men som dyreeier kan man likevel gjøre sitt for å lindre plagene. Sørg for oppfølging hos veterinær, sier spesialist Rob Pettitt.– All forskning viser dessuten at tilskudd med Omega 3-fettsyrene EPA og DHA er gunstig som en del av behandlingen av leddgikt. Slike tilskudd finnes i gode seniorfôr, sier  Morgan.

MARKEDSPLASSEN

Rubikkannonser til glede og nytte for våre lesere. Pris: 15 euro for 1 nummer / 15 dager.  Om du betaler for 3 nummer, får du den 4. gangen gratis.
Merk deg at rubikkannonsen kan ikke inneholde mer enn 250 tegn i magasinet. Rubikkanonnser på nettsiden + et lite bilde er inkludert i prisen.
For bestilling, kom innom kontoret vårt mellom kl. 10:00-16:00 i ukedagene.



Gressløk

 

 

 Gressløken kan vi som med andre urter bruke i rikelig mengde. Bruk den som salt og pepper, på det meste.







Potetsalat med gressløk


En kjempegod potetsalat som kan varierer som du selv vil. Server med annen mat eller på tapasbordet. Den kan også være en selvstendig rett.
800 gram poteter
150 gram bacon
3 bunter gressløk
3 dl god rømme
 2 ss vineddik
Salt og pepper
Start med å vaske og skrelle potetene og del dem deretter i terninger. Kok dem møre i vann tilsatt litt salt. Del bacon i små biter og stek disse sprø.
Legg dem på et papir. Bland dressingen med rømme, gressløk, eddik og salt og pepper.
Sil vannet av potetene og la de dampe et par minutter før du blander i dressingen.
Skjær bacon i små terninger og stek dem sprø. Hell dem på tørkepapir eller i dørslag.
Bland rømme, finklippet gressløk og eddik, smak til med salt og pepper. Når potetene er kokt, siles vannet fra. La potetterningene dampe seg tørre. Bland inn rømmedressingen mens potetene fortsatt er varme. Dryss over bacon bitene og server.

Gressløksmør

Et godt gressløksmør kan du bruke til så godt som alt. Det er godt ved siden av all mat, ikke minst til poteter. Bruk gressløksmør som smør ellers, på brødskiven, og legg for eksempel en skinkebit på toppen. Dette bør du ha tilgjengelig til alle måltider. Dette er godt!
½ kg smør
1 ts sitronsaft
¼ ts salt
1 god bunt gressløk, finhakket
Bland alle ingrediensene i en mikser og bland godt. Oppbevar smøret i en skål i kjøleskapet.

Tunfisksalat som pålegg

En herlig tunfisksalat er utrolig godt som pålegg. Den holder seg noen dager i kjøleskap. Kan brukes i fine snitter på tapasbordet eller brødskiver til matboksen.
200 gram tunfisk i olje (4 små bokser)
Ca. 100 gram majones
Ca. 100 gram remulade
20 sølvløk, finhakket
2 hele sylteagurker, finhakket
1 ss grov sennep
½ ts karri
1 bunt gressløk
Litt fersk dill
Pepper
Hell oljen av tunfisken og bland med hakket sølvløk og sylteagurk. Tilsett majones og remulade, karri, sennep og pepper. Til snitter kan du bruke brød uten skorpe, dele dem i små trekanter og smøre den ene siden med majones og dyppe dem i finhakket gressløk og dill på den siden og legg på tunfisksalaten på den andre før du legger skivene mot hverandre.
Du kan også blande alt om du vil ha den som pålegg på bordet. 

Keltiske innvandrere i Spania

En gang for bortimot 3000 år siden, begynte noen folk i sørøst Europa å røre på seg. De spredte seg over storparten av landene vestover og den dag i dag finner vi spor etter dem både i England, Irland, Frankrike og Spania, ikke minst språklig. Vi kjenner dem under navnet ”keltere”.

Hvorfor i all verden begynte kelterne å vandre vestover? Årsaken til enhver folkeflytting i historien ligger gjerne i overbefolkning og matmangel, men for kelterne var det også en dypere årsak, nemlig kunnskapen om å herde jern. Tiden rundt 1000 år f. Kr. faller omtrent sammen med overgangen fra bronsealder  til jernalder, uten at dette i første omgang førte til noen revolusjon. Jernet var jo like mykt som bronsen, så ingen tok det nye metallet særlig alvorlig, ikke før en eller annen oppdaget at jernet lot seg herde. Gjennom gløding, forming og avkjøling åpnet det seg uante muligheter for det nye metallet, og kelterne  var av de første i Europa som lærte seg å ta i bruk dette herdete jernet.
Solide redskaper og  bedre våpen så dagens lys lenge før naboene oppdaget jernets muligheter. Bedre redskaper ga bedre avlinger og folketallet økte. I og for seg en positiv utvikling dersom de hadde hatt  ubegrenset med plass, men slik var det bare ikke, og matmangel  ble etter hvert et stort problem. I kampen om større areal oppdaget de ganske snart at deres nye og hardere våpen ga dem en stor fordel. Det  å vinne over folk med våpen av den myke bronsen ble langt lettere enn de hadde drømt om,  dermed fikk kelterne blod på tann og fortsatte stadig lenger vestover.
Tidligere var det vanlig å legge vekten på kelternes krigerske framferd, noe som ga inntrykk av at dette var et folkeslag som kulturelt sett sto på et lavere nivå enn folkene rundt Middelhavet. Noe primitive i oppførsel var de nok, men samtidig var de både dyktige og intelligente, dessuten var de kunstnere som lagde de mest intrikate utsmykkings mønstre til og med på vanlige bruksting.
 I årene mellom 800 og ca 500 år f.Kr. trengte disse folkene over Pyreneene og inn i Spania. De kom i større og mindre puljer over en lang periode, og heller  ikke som en ensartet gruppe. Det hender vi får vite at noen av de keltiske stammene tilhørte f.eks. Alanere, Vandaler, Vettonere o.a., Alle var keltere, men samtidig forskjellige alt etter hvilken klan de tilhørte og til hvilken tid de innvandret. Det kan kanskje være forklaringen på at noen grupper dro videre sydover, noen havnet i midt-Spania med hovedtyngden i Avila og Lucitania ( som omfatter Extremadura videre ned til kysten av Portugal), mens atter andre grupper slo seg til i nordvest , og  særlig da i Galicia. De som dro sydover blandet seg med lokalbefolkningen, og vi fikk de såkalte keltiberere, med Numantia som hovedkvarter. Det var kraftige og stridbare folk som ikke uten videre lot seg kue verken av den ene eller den andre. Vi kan jo bare tenke på romernes problemer med å overvinne de keltiberiske stammene i Numancia. Lettere var det heller ikke for romerne i kampene mot Vettoneren Viriato i Lucitania.
Da de kom hit til landet slo de seg først og fremst ned på vanskelig tilgjengelige steder med god utsikt , og forskanset seg bak solide murer. For å sikre forsvaret enda bedre, la de opp store jordvoller og grov dype vollgraver rundt det hele. Utenfor bostedene i Avila provinsen la de også opp brede belter med ca 50 cm`s høye steiner fast plantet i jorda, slik at det var uråd å komme fram med både hester og fotfolk. Disse forskjellige forsvarsanordningene var simpelthen en dyd av nødvendighet for alle de keltiske innvandrerne.  Derimot kunne  størrelsene på bo områdene  variere ganske meget. I NV-Spania kunne dette variere fra ca. 20X23 kvadratmeter ,til et areal på 700X300 kv.meter.
I gjennomsnitt regner man med at de tidligste castroene hadde et innbyggertall på rundt 250 personer pr. boplass, som hver og en var en selvstendig enhet under ledelse av en sjef valgt blant gruppens fremste menn. Bare  når store og særdeles viktige saker skulle avgjøres, søkte han råd blant beboernes eldste. Det hendte forresten at de minste gruppene fant det fornuftig å samarbeide enten av handelsmessige grunner eller for å styrke forsvaret.
 Husene deres var runde og dekket med stråtak, en byggeskikk vi kan se eksempler på nord i O`Cebreiro. Veggene av stein var ca. 60 cm. tykke, mens huset selv bare målte fem meter i diameter. Ikke store leiligheten akkurat -   bare så vidt plass nok for en familie til å spise og sove. Noe mer trengte de vel heller ikke all den tid felles samlinger foregikk utendørs.
Problemer fikk de først da  behovet meldte seg for større hus til felles bruk,  som lagerplass for avling og andre ting de skulle oppbevare. Husene de hadde lot seg ganske enkelt ikke utvide, og smått om senn lærte de seg å bygge først ovale og siden rektangulære bygninger. Slike hus ser vi i de senere castroene (boplassene) fra  ca. 500 år f.Kr. , der de keltiske stammene, Vettonerne, holdt til i Avila provinsen
Rett nok var jordbruk, dyrehold, og jakt det viktigste nærings grunnlaget for kelterne, men i tillegg var også krigingen av stor betydning. En vanlig dag startet gjerne med at krigerne dro ut enten for å få tak i dyr, som en fiendtlig stamme hadde røvet fra dem, eller for selv å røve dyr og slaver. Selvfølgelig måtte også noen krigere bli igjen for å beskytte boplassen mot angrep, de kunne jo aldri være trygge. Kvinnenes jobb var å stelle dyrene og sørge for mat til familien, noe som krevde ganske hardt arbeid.
For meg virker det litt rart at omtrent all omtale av kelterne i historiske verk, først og fremst gjelder de aller første kelterne, som kom inn i landet og slo seg ned i Galicia. Veldig lite blir sagt om alle de andre keltiske stammene som innvandret. Om vandalene f.eks. går omtalen først og fremst inn på deres brutale framferd, og deres motvilje mot virkelig å slå seg ned for godt noen steder. Verst var deres oppførsel i Andalucia, og endte med at de fortsatte over Gibraltar stredet der de dreide østover langs Nord-Afrika og slo seg ned stort sett i nærheten av Kartago.
Om Vettonerne blir det  nesten sagt enda mindre, til tross for at de spilte en viktig rolle i provinsen Avila, der det er funnet temmelig mange mer eller mindre godt bevarte castroer.
I august i år var vi en tur nettopp til Avila provinsen for å se nærmere på sporene etter disse kelterne. Vi ble, mildt sagt, både forundret og imponert over de castroene vi rakk å se.
Etter det vi hadde lest om kelterne, var det de runde husene vi først og fremst så etter, men fant selvfølgelig ingen av disse gamle karakteristiske bygningene. Vettonerne kom jo ikke inn før på 500-tallet, altså ca 300 år etter de første oppe i Galicia, og byggeskikkene hadde endret seg. Det vi fikk se var de rektangulære bygningene med flere rom. I sentrum lå “kjøkkenet”, eller familiens oppholdsrom, med en  åpen åre midt i. På hver side av rommet var det noe vi kan kalle et lite lager rom, mens rommet like innenfor inngangen nærmest tjente som en hall. Utenfor hovedinngangen hadde de forlenget taket slik at de fikk som et ekstra rom ute i friluft, skjermet både for sol og regn. Husene var ofte bygd vegg i vegg, omtrent som våre bygårder, og med smale smug innimellom. Noen større hus var beregnet for offentlig bruk og forsamlinger av forskjellig art. Felles for de castroene vi så, var at de lå på en høyde med god utsikt til alle kanter. En av castroene, Ulaca, lå til og med helt på toppen av et fjell, i en høyde av   ca. 1500 o.h..  Jeg må bare innrømme at det var ganske anstrengende å komme seg helt opp, men det var verdt strevet. Området var på hele 60 ha., som strakte seg både et stykke ned på andre siden av fjellet og ellers langs toppen av fjellet. Alt var innenfor et dobbelt sett med 3000 meter lange murer,. Her oppe hadde de funnet steder for hellige handlinger, bygd av stein og med trapper opp til et lite platå, saunaer for hellige bad, og noen grunnmurer for beboelseshus. I tillegg fant de også en tårnaktig bygning av kvaderstein midt i området.
Hele denne befestede “kelterbyen”, bygd opp av Vettonerne, regnes i dag for den mest interessante i hele Europa. Er det rart om jeg forundres over at den sjelden blir nevnt i de historiske verkene?

Appelsinhud

Appelsiner minner om tropisk klima og sommer,  men dessverre har ikke appelsinhud noe med det å gjøre. Et annet navn for appelsinhud er også cellulitter. Ja, det er den ujevne overflaten som kan  oppstå på våre lår, rumpe og hofter.

Den største misforståelse er at cellulitter kommer bare på de overvektige. Det er ikke riktig. Cellulitter rammer kvinner i alle vektklasser, men det har aller mest å gjøre med kostholdet ditt. Den viktigste årsaken til cellulitter er feil kosthold, som resulterer i betent fett. 
Her har jeg laget en liste over sunn mat:

Det viktigste er å redusere eller unngå salt. Salt holder på fuktigheten og er nummer én årsak til cellulitter. Erstatt salt i maten med urter som oregano eller rosmarin.

Spis følgende produkter i kampen mot cellulitter:

  1. Magert kjøtt, helst hvitt kjøtt som kylling og kalkun.
  2. Fersk fisk.
  3. Skummet melk, fettfattig yoghurt og ost med lavt fettinnhold, for eksempel cottage cheese eller Ricotta. Dette er godt sammen med en høy-fiber cracker eller en salat.
  4. Frukt og grønnsaker. Disse vitaminbombene ikke bare inneholder mange mineraler, men er også rik på fiber og kalium. Man kan aldri spise for mye frukt eller grønnsaker. Og da helst frisk og rå. Grønnsaker er også også sunt og velsmakende når du griller dem.
  5. Hele korn og belgfrukter. Disse sikrer optimal metabolisme. Eksempel på belgfrukter: bønner, erter, brune og hvite bønner, linser, kikerter, bønnespirer, tofu og peanøtter.
  6. Tørket frukt. Disse er rike på kalium og svært næringsrik.

Om å ta bevisste valg

Jeg håper alle har hatt en fin sommer er tilbake i vante rutiner igjen.
Denne gang vil jeg starte innlegget med et spørsmål; Når dere
handler, tenker dere før dere griper tak i matvarene? Hvor maten kommer fra og hva den inneholder av konserveringsmidler og kunstige stoffer?
Jeg skal være den første til å innrømme at jeg ikke alltid har vært like bevisst.  Det startet med mat, men under min første graviditet ble jeg oppmerksom på all giften som puttes i kosmetikk også. Jeg ville ikke at noe skulle trenge igjennom hud og overføres til barnet i magen så derfor ble alt av deodoranter, kremer, shampoo og sprayer byttet ut med det naturlige.  Uten bly, aluminium, parfyme, homonhermere og andre skumle ting.

Jeg har de siste 10 årene vært veldig nøye med hva jeg kjøper av mat, og dette ble forsterket etter at jeg fikk ansvar for mine to små jenter. Kommer jeg over lokalt og økologisk blir jeg veldig glad, da maten er som regel mer næringsrik. Dessuten føles det godt å støtte opp under lokale spanske bønder og slaktere.
Et dyr på gården i sin vante og rolige omgivelser gir sunnere kjøtt enn de dyrene som lever under konstant stress og ender opp i en vakumpakke i kjøttdisken.

Det er ihvertfall jeg overbevist om.

Dere har sikkert lagt merke til at mange plastartikler kommer med et klistremerke hvor det står “BPA free?” BPA står for Bisphenol A og er et fargeløst stoff som brukes til å lage plast. BPA er kontroversielt fordi det utøver svake men påvisbare hormonlignende egenskaper. Med andre ord, ikke bra!
Mange tenker sikkert “ja, men det er jo så lite og så sjeldent jeg kjøper kjøtt på butikken at det har vel ingenting å si?”
Vel, da tenker jeg at man får kanskje i seg gift fra andre kilder også:

Hva med sprøytede grønnsaker og frukt?
Hva med kosmetikk fullt av giftige stoffer?
Hva med deodoranter som blir brukt daglig?
Hva med klor i vannet?
Hva med kunstige søtstoffer i tyggis og annet?

Hvis man inntar bare litt av disse tingene daglig blir den kumulative mengden større enn man er klar over.

Magasinet skrev om dette tidligere i august, og informerte oss om at i Norge:
- blir kyllingen foret med fór som er importert fra Sør-Amerika og Asia. Det betyr at de ikke har kontroll på innholdet.
- grønnsakene kan inneholde rester av pesticider, bl.a. bly som barn og spedbarn spesielt tar opp lettere enn voksne. Bly kan gi skader på hjernefunksjonen og nyere forskning har vist at bly øker risikoen for spontanfødsler og dødfødsler.
- leverpostei inneholdt bly og kadmium (tungmetaller).
- norsk storfekjøtt inneholdt rester av legemiddelet thyreostatika som har blitt forbudt pga sitt kreftfremkallende egenskaper. Dyrene spiser importert mat, som oftest soya med høyt innhold av hormonhermere.

Med andre ord får Ola Nordmann servert en daglig cocktail av sprøytemidler, tungmetaller og miljøgifter.

Derfor mener jeg det er viktig at vi gjør oss kjent med innholdet og handler bevisst.

Selv om jeg innser at det praktisk umulig å være 100% konsekvent men jeg prøver så godt jeg kan å unngå gifstoffer. Jentene får helst økologisk mat laget fra bunnen av. Egg kjøpes ALLTID økologisk og frittgående, og kjøtt hormon- og antibiotikafritt.


For mer informasjon om ren mat, sjekk gjerne bloggen min. Jeg har en utfordring gående i hele september måned på å spise så rent og naturlig som mulig. Det heter PALEOCHALLENGE. Kanskje du vil henge deg på?


Favarakilden i La Nucia



FN har pekt ut Font de Favara som et sted med kulturhistorisk interesse. Denne herlige oasen rett utenfor landsbyen blir besøkt av hundrevis av mennekser hver helg. Du kan selv velge om du vil innta din medbrakte lunsj her, eller om du ønsker å kjøpe føden i restauranten, som har kjøkkenet sitt inne i fjellet.  Det er satt opp en tavle på castillansk (spansk) og valenciansk. Her forklares historien, anektoter og kuriositeter og mytene på Fonts de Favara. Historien strekker seg tilbake til 1748 da man man først fikk vite om eksistensen av en kilde. Men ikke før i 1913 begynte man å skape parken ved å plante popler.  La Nucia kommune med Turistkontoret i spissen har gjort en stor innsats for å restaurere denn idyllen, som du finner ned bakken fra landsbyen på veien til Altea.

OPPLEV ATTRAKSJONENE

Denne artikkelen er laget spesielt for nykommere som kjenner området dårlig. Vi gir en kort beskrivelse av attraksjoner du må få med deg. Vi kan med hånden på hjertet si at vi befinner oss midt i plomma av attraksjoner.

Mundomar...

finner du på Rinconsiden av Benidorm, et stykke opp mot Sierra Helada. Du kan ikke unngå å se vannskliene til naboen Aqualandia i alle mulige farger. Hovedattraksjonen i Mundomar er delfinshowet, men man kan også oppleve andre dyr som pingviner, sjøløver, store havskilpadder, oter, lemurer og mye mer.  Parken der barn får lov til å mate sjøløver, en euro for fem sild. De får holde og klappe lemurer, men også her er det for noen få euro og du får med et bilde. Delfinshowet er som sagt dagens høydepunkt. For mindre barn er det et sjørøvershow med sjøløvene.   Fra toppen av parken er det en fantastisk utsikt. Lekeplassen er stor og har mange ulike stativer, sklier og mer, for barn i alle aldre. Parken er ganske bratt, men fullt fremkommelig både med barnevogn og rullestol.
Aqualandia: Samme eierselskap og nabo til Mundomar, du kan oppnå rabattter ved å kombinere begge.  En av verdens største vannparker, og da den åpnet i 1985 var den Spanias første vannpark.

Aqualandia...

tilbyr et stort antall basseng, sklier, lekeområder og spill. Vannparken er perfekt for ungdom og barnefamilier med et stort utvalg av sklier tilpasset forskjellige aldre. En av de mest adrenalinpumpende opplevelsene er Big Bang hvor man får oppleve tilnærmet fritt fall med utrolige hastigheter. Men for den mer forsiktige har området  også roligere sklier og ikke minst et enormt boblebad perfekt for avslapning.

Tabarca...

er den eneste bebodde øya i regionen Valencia, og kort avstand fra Alicante, ca 11 nautiske mil utenfor Santa Pola. Faktisk er det mer enn bare en øy: Det er en liten øygruppe som består av holmene La Cantera, La Galera og La Nao samt hovedøyen “Isla de Tabarca”. Den er ca 1800 meter lang og måler rundt 400 meter på sitt bredeste punkt. I eldre tider var øya et tilfluktssted for Berberpirater, men i det 18. århundre, bestemte kong Carlos III at øya skulle befestes og bygging av en liten by ble gjennomført, bebodd av flere familier til genuesiske fiskere som ble holdt fanget i den tunisiske byen ​​Tabarka. Veggene som omgir byen er offisielt erklært som historisk og kunstnerisk område og en ressurs av kulturell interesse. De fleste besøker øya  en dag, men Tabarca har også et overnattingssted.  Det er mange avgangstider fra havnen i Alicante, selv om regulariteten av disse er sesongavhengige. Båtturen er behagelig i fint vær og varer  rundt en time. Øya kan også nås fra Santa Pola. Egne ekskursjoner går fra Benidorm. Besøkende kan nyte bukter og strender med det krystallklare vannet og en pittoresk (malerisk)  fiskehavn med gode restauranter som tilbyr muligheten til å prøve den tradisjonelle “caldero”, øyas typiske rett. Ta en spasertur gjennom byen og  besøk øyas museum.

Fonts de Algar...

Som nytilflyttet hit, må du ta deg en tur til Fonts de Algar, elven som renner ut i Altea.   Opplev skjønnheten og bad i fossefallene, en oase som du finner i utkanten av  Callosa d’En Sarria. Når du føler du svetter i havet, er et avkjølende bad her, det riktige alternativet for avkjøling. Det er enkelt å ta seg dit med bil. Kjør til Callosa, ta av til høyre i rundkjøringen midt i byen. “Fonts de Algar er godt merket.” Men du må betale for å parkere, så bussen er også et alternativ. Ta Llorentebussen No 18, som  går hele veien fra La Cala i Benidorm til målet, men dette er bare en helgetjeneste utenom høysesongen (juli og august).  Bussen går fra La Cala på 09:30 på lørdag og søndag, og langs Avd Mediterraneo til Rincon før du drar ut gjennom Albir, Altea, La Nucia, Pollop, Callosa og Fonts.

Terra Mitica...

ligger utenfor Benidorm på grensen til Finestrat, og her finner man en av Europas største og mest påkostede temaparker. Terra Mitica, den mytiske jord, er som et ”must” å regne for alle som velger å tilbringe tid på Costa Blanca. Inngangen leder oss gjennom en egyptisk pyramide, snart dukker det berømte fyret fra Alexandria opp. Den trojanske hesten er til stede, og de romerske gladiatorene har lenge hatt sitt eget Colloseum i Terra Mitica, som er velsignet med panoramautsikt over Benidorm og Middelhavet.For den historieinteresserte byr parken på mer enn bare fornøyelse. Flere av Middelhavets store sivilisasjoner setter sitt preg på anlegget. Både fønikerne, egypterne, grekerne, romerne og ibererne er representert.Den over 1.000 mål store parken er ikke noe man kan rase gjennom på et par timer, da er det bedre å dra til mindre steder som Mundomar og Terra Natura.  Terra Mitica byr på noe for alle og en hver. Båre store og små kan finne noe å glede seg over. I tillegg til temaområdene, er det karuseller, berg og dal baner, vannsklier og lignende, hele tiden tilgjengelige underveis. Parken har også innleide skuespillere som går rundt utkledd som romerske legionærer og trojanske krigere.Til faste tider arrangeres gladiatorkamper i ”Circus Maximus”, som er temaparkens egen utgave av romernes Colloseum. Cesars livgarde holder det hele under oppsikt, og marsjerer jevnlig forbi.I det egyptiske temaområdet, får du blant annet se tradisjonell dans, og det holdes fakirshow for de aller minste. I det iberiske området er det Flamenco, hesteshow og akrobatoppvisninger som utgjør høydepunktene. Hva med å utfordre tyngdekraften i en av Europas mest beryktede berg og dal baner, en av de største av tre. Terra Mitica er en av Europas største og mest populære temaparker, så du må forvente litt kø hvis du velger å dra på de mest populære dagene.

Terra Natura...

er områdets dyrehage som gir deg en nærmere opplevelse av dyrene enn man er vant til. Her kan man oppnå nærkontakt med flere dyr fordi gjerdene som er der er gjennomsiktige. Dyrehagen har over 1500 dyr fordelt på 200 dyrearter, hvorav 50 av dem er utrydningstruet. Parken er delt inn i 3 seksjoner, med dyr fra Amerika, Asia og Europa. I tillegg til å kunne bivåne et stort antall   eksotiske dyr kan man selv delta i spennende opplevelser som å spenne seg fast i en sele og gli langs en 400 meter lang stålvaier, noe som gir en helt spesiell opplevelse av å sveve over elefanter med en fantastisk utsikt.

Conde de Alfaz...

Ønsker du deg 1200 år tilbake i tid, kan vi foreslå Conde de Alfaz, det fastboene omtaler som “Borgen”. Her får  du servert et gnistrende hesteshow som illustrerer kampene mann mot mann med sverd og lanser. Mat og drikke er inkludert under showet og du spiser kylling og ribbe med fingrene og drikker suppe fra bolle slik de gjorde det i fordums tid. Dette er en typisk tursitattraksjon, derfor er det litt dumt at ikke mer av dialogen går på engelsk. Det er ikke lett for et ikke spansktalende publikum å få med seg morsomhetene f.eks  i dialogen mellom to klovner, men atmosfæren i seg selv er verdt billettprisen. Bare et lite obs; Det er lett å ta til seg for mye øl eller sangria når spenningen stiger i sagmuggen. For den modige, kan vi anbefale en grøsserrunde i borgens kjeller. Mange “tøffinger” har kommet ut igjen blekere enn da de gikk inn.
Den siste attraksjonen, typisk for Benidorm, er Benidorm Palace. I neste nummer av AS, vil vi presentere denne i en større artikkel.

bokanmeldelsen

Hemmeligheter
Kate Morton

1959: Det er en varm sommerdag. Mens familien er på fødselsdagsutflukt ved elva som renner like ved gården deres i Suffolk, gjemmer seksten år gamle Laurel seg i en trehytte. Hun tenker på en gutt som heter Billy, en reise til London, og den lysende fremtiden hun ikke kan vente med å komme i gang med. Men før den idylliske ettermiddagen er over, har Laurel blitt vitne til en grufull forbrytelse som endrer alt.

2011: Laurel, som nå er en kjent skuespillerinne, overveldes av skygger fra fortiden. Hun plages av minnene og mysteriet rundt hva hun så den dagen i 1959, og returnerer til barndomshjemmet. Et bilde begynner å avtegne seg idet hun graver i familiehistorien.

Hemmeligheter er en fascinerende historie om mysterier og gåter, teater og tyveri, mord, familie og kjærlighet.

 

En svunnen tid
Kate Morton

“Det begynte med et brev. Et brev som hadde vært borte lenge, som lå og ventet et halvt århundre i en glemt postsekk på det mørke loftet i et helt alminnelig hus i Bermondsey ...”

Edie Burchill og hennes mor har aldri stått hverandre nær. Da et bortkommet brev ankommer femti år for sent, begynner Edie å mistenke at moren har en hemmelighet som kan forklare hvorfor. Returadressen på brevet lyder Milderhurst slott, Kent - og nettopp her begynner Edie utforkningen av morens fortid.

Syv dager uten trening, utgjør en uke


Uten ballplassering?

La oss få sagt det med en gang.  Det var en absolutt befrielse å spille på de britiske øyer i sommer hvor man spilte UTEN ballplassering.  Med det mener vi i golfens egentlige mening.  Det vil si som vi har gjengitt så mange ganger tidligere fra reglene om golfspillet at ”ballen skal spilles som den ligger, og banen som den er”.  Så bare gled dere kjære lesere, for utover høsten skal vi fortelle litt fra og om de banene vi spilte på i Irland og Skottland sommeren 2013.  Og kanskje noen ord om stedene hvor disse banene lå.  For her opplevde vi hva begrepene golf og kultur kunne innebære.  Med andre ord, golfkultur.  Det er nesten så vi gruer oss til å skulle prøve å formidle disse våre opplevelser og følelser ved våre besøk på disse så anerike banene.  For ikke å si greie å gjøre det.  Tenk dere baner som The K Club, The Royal County Down Golf Club, The Carrick on Loch Lomond, Castle Stuart Golf Links og sist, men ikke minst baner rundt St. Andrews som Kingsbarn Golf Links, før vi overvar siste dag av ”The Open”; og på nært hold fikk oppleve Phil Michelsons eventyrlige opphenting, hvor han gikk fra åttende plass til å vinne det hele.  Tiger Woods denne dagen, hadde en serie putter som sterkt minnet oss om noen av våre egne sådanne.  Bildet viser noen av de utfordringene vi møtte.  Men, dét skal vi komme tilbake til.  I mellomtiden skal vi ta for oss litt om det helsebringende som golfen kan bidra med for oss alle.

Helsefordeler å spille på Don Cayo

Flere undersøkelser har vist at golf er mer anstrengende enn man skulle tro leste vi at Börk Ingu uttalte på dn.no før ferie.  ”- en golfspiller befinner seg på et høyt intensitetsnivå i 60 minutter under en 18 hulls runde.  I løpet av runden går dessuten golfspillere i gjennomsnitt 11 kilometer (16 000 skritt), og en golfrunde tar 4,5 timer. Gjennomsnittlig puls blir da 110 hjerteslag per minutt, og man forbrenner ca. 2500 kcal (menn) eller 1500 kcal (kvinner)”.  Og vi leste videre at ”- Bare en femtedel av voksne mennesker oppfyller myndighetenes anbefalninger til fysisk aktivitet.  Går man to nihullsrunder golf i uken vil man oppfylle deres anbefalninger, skriver hun.  Hun peker også på at risikoen for skader er liten, og at helsegevinsten blir aller størst om man bærer bagen, og spiller en kupert bane”.  Skulle nesten tro det var Club de Golf Don Cayo i Altea la Vella hun hadde i tankene.  Kupert og to ganger ni hull.  D.v.s. på Don Cayo selv om den er en nihulls bane i utgangspunktet, har man to utslagssteder for hvert hull, og er således en attenhulls bane.  Her vil man få en helseeffekt få andre baner kan skilte med i området.  Hva hun ville skrevet om restauranten på Don Cayo, kan vi bare gjette oss til, men hyggelig er den i hvert fall, enten man spiller golf eller ikke.

Mer om helse

Det skader heller ikke å fjerne noe av ”svingvekten ” alt for mange går rundt og drar på i våre dager.  Snarere tvert om.  Spørsmålet er bare hvordan.  Nå finnes det flere metoder, alt fra pilates til hva det nå måtte være, men det er i hvert fall minst tre ting som kan hjelpe til med selv og som i tillegg kan utføres mens man spiller.  Og det opp til flere ganger per runde.  For det første kan man bøye seg ned å legge torven tilbake når det blir slått opp slikt på fairway, og så kan man reparere nedslagsmerker på green.  Deretter kan man bøye seg ned og plukke opp ballen med én hånd fra koppen mens man passer på ikke å sette føttene nærmere hullet enn 30 cm.  Altså tre glimrende muligheter til å angripe ”svingvekten”, og det til og med på hvert eneste hull på banen.  Dette kan til alt overmål utføres på alle baner.  Å kjøre buggy er heller ikke noe hinder.  I tillegg til å ha en helseeffekt, vil man også være med på å hjelpe til slik at hullkanten ikke blir en forhøyning på green til felles glede for oss alle.  Noe som altså helt klart kommer under den betegnelsen som i disse tider ofte omtales som en ”vinn - vinn situasjon”.

Enda mer om helse 

Vi har i disse spalter tidligere vært inne på dette med pilates og om det kunne ha noen effekt for  oss golfere?  Alt har effekt på golfere dersom vi skal dra det til sin ytterste grense, men for å holde oss til det mer jordnære, er det bare å konstatere at ja, pilates har helt klart en positiv effekt.  Basert på våre tidligere skriverier over dette emnet,  tok vi utfordringen og stilte opp til pilatesundervisning; og har kommet til at de positive effektene er for det første at det er godt for muskler og sener.  Det er videre godt for balansen, og det er ikke minst godt for å koordinere ens bevegelser.  Altså alt det man trenger for å spille stabil golf.  Men, vær oppmerksom på den delen som instruktørene er veldig opptatt av; nemlig, pusterutinene.  Vi vet jo fra forskjellige sporter og idretter hvor det med kraftutfoldelser er inne i bildet at det er viktig å puste inn før selve kraftutfoldelsen, og så puste ut under selve kraftsanstrengelsen.  Så også i pilates.  Men, i golf er dette så galt som det går an.  I golf må man passe på å puste ut før selve slaget slik at kroppen er avslappet under utførelsen av slaget, noe som er viktig for gjennomføringen av en rolig sving.  Akkurat som når man ligger på skytebanen (damene for ha oss unnskyldt) for de som husker hva men lærte den gang man tjenestegjorde som ung soldat.  Senere hadde man som ung offiser gleden av å bringe dette videre til nye unge menn.  Det er synd at golfpro’ene ikke legger med vekt på dette for golfslaget så viktige element.

Mindre bra for helsen, men - - -

I denne sammenhengen er det parkeringspriser på Villaitana vi tenker på.  Når så mange har vært opptatt av, for ikke si irritert seg over så lenge, kan det neppe være særlig bra for helsen.  Men, dette vil det kanskje bli endringer på nå som eierne av Villatana, Xeresa Golf, har satt bort driften av baneanleggene til det franske selskapet Blue Greens EGS, S.L. som drifter flere enn 60 baner i flere europeiske land som Frakrike, Belgia og Nederland.  Dette selskapet har leaset golfanlegget for 10 år, og overtagelsen av driften skjedde 1. juni.  Det går i tillegg rykter om at det vil komme endringer av selve utformingen av banen(e) også.  Så kanskje det blir mindre rull og mere golf som en single handicap’er uttrykte det.  Dog hvis man sammenligner man spansk baner med de i Irland og Skotland, er vi ikke så sikre på at vedkommende single handicap’er hadde den nødvendige bakgrunnen for uttalelsen.  Noe vi vil komme tilbake til i fremtidige referater og omtaler av slike baner.  Når det gjelder ledelsen av banene på Villaitana, blir det ingen endringer.  Når dette leses har Blue Green forhåpentligvis reforhandlet/ferdigforhandlet parkeringsavtalen med Promopark som er det selskapet som har driftet parkeringsfasilitetene slik denne stressfaktorens negative virkninger faller bort.

La oss så være enige

Til tross for all prat om helse, og ikke minst om ”helseriktig” kosthold (hva nå dét måtte være) som så mange er opptatt av i vår tid, så kan vi være enige om én ting; nemlig at ”til å være nødvendig, er ikke mat så verst”.  Så med tanke på ukens bevingede ord, har vi forresten tenkt å begynne å trene.  Neste uke.  Kanskje.  Og så kom det nok en gang i innboksen en av disse uunngåelige meldingene om hvordan skru og stille køllene for å unngå å slice..  Hmmm., er dét et problem?  Er det ikke bare å slå rett’a?

Restaurante El Tossal

Matglede og atmosfære

Restaurante El Tossal ligger i en typisk spansk miljø i urbanisasjonen med samme navn kort opp fra veien mellom La Nucia og Altea. Kjører du fra La Nucia, ligger stedet på høyre side kort vei fra landsbyen. Denne restauranten har hollandske eiere. De har klart å skape et sted hvor gjestene kommer tilbake, gang etter gang. Vi har det klare inntrykk at mange ser på denne som sitt eget stamsted. For tiden holder El Tossal åpent i helgene. Menyen er stor og innholdsrik med en del spesialiteter. La oss for eksempel nevne lever med bacon, løk og eple til 11,50 og andebryst med appelsinsaus til 16,50.  Selv om denne restauranten ikke ligger på bryggekanten, satses det hardt på fiskeretter, laget i god hollandsk stil.  Rettene har høy kvalitet og prisene er moderate.  Beliggenheten i denne rolige urbanisasjonen vekk fra hovedveien gir deg en behagelig opplevelse, også om du velger å sitte i hagen. 
 



Har du noe å feire står restauranten klar til å hjelpe deg. Vurder denne neste gang du ønsker å spise ute.

ØKTE AVGIFTER VED KJØP AV HUS OG PANTELÅN


I dette nummeret skal vi se på de nye regionale reglene som ble innført i Decreto Ley 4/2013 fra Valencia-myndighetene den 2. august 2013, og som trådte i kraft den 6. august. Når du leser dette, er altså reglene allerede gjeldende.
Reglene innebærer en betydelig økning i avgiftene for kjøp og salg av fast eiendom, opptak av lån og andre operasjoner som må gjøres hos notarius publicus og tinglyses, samt en skjerping av arveavgiften (særlig for de som er fast bosatt i Valencia-regionen).

Det står ordrett i motivene til loven at den innføres for å øke inntektene til Valencia-regionen slik at det budsjetterte underskuddet for 2013 ikke skal bli større enn forutsatt. Siden de eneste som kjøper eiendom for tiden er utlendinger, er det nok en gang i praksis kjøpelystne utlendinger som må betale for vanstyret i regionen. 

1) Dokumentavgiften øker fra 8% til 10 %: De som har vært noen år i Spania husker sikkert at det ikke lenge siden dokumentavgiften på eiendomskjøp var på «bare» 6 %. Så økte den til 7, deretter 8, og nå altså 10 %.  Avgiftsøkningen utgjør ca. 6-8.000 euro for en typisk norsk boligkjøper i Spania. For kjøp av nyoppført bolig er det fortsatt moms på 10 % + stempelavgift, dvs. totalt 11,5% av kjøpesummen. Til sammenligning kan det nevne at avgiften i Norge er 2,5%.
Noen få kjøpergrupper nyter godt av en lavere sats. Det er verdt å merke seg at uføre, som har godkjent uføregrad i Spania, bare betaler 4 % dokumentavgift. Det er også verdt å merke seg at fast bosatte personer under 35 år får avgiften på 8 %.
Avgiften på bruktkjøp av biler mm. øker til 6 %. 

2) Stempelavgiften øker fra 1,2 % til 1,5 %: Stempelavgiften er en avgift som betales til regionalmyndighetene i ulike sammenhenger. Dette er et et tinglysningsgebyr som for bare noen år siden var på 1 %, deretter opp til 1,2 % og nå altså til 1,5 %. Et pantelån vil f.eks. nå koste mer. Et eksempel: Et pantelån på 200.000 euro vil nå koste 4.500 euro i stempelavgift, fordi avgiften beregnes ut fra panteobligasjonens pålydende (den såkalte TRH) som vanligvis ligger ca. 50 % over lånebeløpet. For et lån på 200.000, vil altså obligasjonens pålydende vanligvis være 300.000, og derfor avgiften 1,5 % av sistnevnte beløp, ergo 4.500 euro. Et kjøp av ny bolig med pantelån vil mao. ha en omkostning på 13% og et brukt kjøp på 11,5 %, bare i lokale avgifter. 

3) Arveavgift: På generelt grunnlag kan man si at avgiftene skjerpes. Selv om en del fribeløp økes, så er det slik at bonifikasjonen på avgiftsbeløpet reduseres fra 99 % til 75 %. Dette innebærer i praksis at de aller fleste vil betale betydelig mer i arve- eller gaveavgift. Disse reglene berører ikke utlendinger med feriebolig, da endringene bare gjelder for de tilfeller hvor både avøde/giver og arvinger/mottaker har vært residente i Valencia-regionen i flere år. Så for vanlige, norske arvinger (som regel voksne barn bosatt i Norge), er arveavgiften uendret, mens den for residente i Valencia-regionen er blitt skjerpet. 

4) Frist for å presentere dokumenter: Fristene for å tinglyste dokumenter endres fra 30 virkedager til 1 kalendermåned, dvs. fra dato til dato. Dette er veldig viktig at rådgivere, meklere osv. biter seg merke i, da det er sentralt å levere inn originalpapirene i tide for å opprettholde den dagbokførte prioriteten i grunnboken. Leveres papiret inn èn dag for sent, vil f.eks. et utlegg som er gjort i mellomtiden gå foran. Siden mange salg nå skjer pga. selgers betydelige betalingsproblemer, er problemstillingen svært relevant. Her må ikke kjøpers rådgiver tabbe seg ut, da er veien til erstatningsansvar kort. 

Sommeren er vel da avsluttet for de fleste, og BIFROST ADVOKATER ønsker de av Aktuelt  Spanias lesere som har tilbrakt sommeren i Norge velkommen tilbake til Spania. 

Nå kommer russerne for fullt


Det er nå godt over tyve år siden russerne rullet opp Jernteppet og endret samfunnsprofilen fra Sovjet til Republikken Russland. Dette vidstrakte landet ble endret radikalt på kort tid: I mange år var USSR en kjempestor, tungrodd federalstat, ledet fra Moskva. Her bodde mange folkeslag med forskjellige språk og kulturer; - et område som strakk seg fra Østersjøen til Stillehavet. Men så sprakk det hele under Mikhail Gorbachew. Fra å være en kommunistisk superstat ble landet på noen få år splittet opp i en rekke store og små republikker. USSR var et brutalt, korrupt diktatur med en liten, kjemperik elíte på toppen som regjerte over et grått, trist land. At USSR var kommunistisk var en propagandaillusjon. De greide aldri å gjennomføre et system med frihet, likhet og brorskap.
I  dag framstår republikken Russland som et kapitalistisk paradoks som  på rekordtid er blitt et klassesamfunn med en stor, velhavende gruppe på toppen, men med en  ennå større befolkning med fattige nedenunder.

Russland har verdens tredje største antall billionærer etter USA og Tyskland, og i Russland lever i dag tusenvis av millionærer. Mange er blitt rike i byggebransjen, bankvesenet og den florerende oljeindustrien. Hvor du snur deg i Moskva sentrum ser du velkledde menn og kvinner, kledd etter siste mote.   Folk kjører  dyre biler og shopper i store varehus.  Aliona Doletskaya, redaktøren for det russiske Vogue-magasinet sier: “Russere rett og slett elsker å bruke panger. De har en ekte brukerglede, og gir ut sine penger uten å få dårlig samvittighet.”
Den samme erfaring har forretningslivet på Costa Blanca gjort. De er alle begeistret over de russiske turistene som  de betegner som rause.

Klasseforskjellen er blitt større i Russland de siste åra. Fattige mottar  i dag mindre sosialhjelp og må i større grad greie seg selv enn det som var tilfelle i gamle USSR.
Forskjellen på livet til de lavere klasser i Russland og disse i Vesteuropa og Skandinavia er meget stor. Gamle USSR hadde en sosial profil og ingen sultet den gangen. Dagens russiske republikk  har forlatt dette prinsippet.  De har lagt seg tett oppunder USA´s Republikanere som mener at folk selv er skyld i sin fattigdom.Folk må derfor jobbe mer og selv komme seg ut av elendigheta.

Reiselysten stiger
Den russiske middelklassen øker for hvert år og det er her turiststrømmen til utlandet kommer inn. Disse kan i dag dra utenlands og gjett om de ønsker det, eller? For første gang besitter Svetlana og Ivan reisepass og har nok penger til ferie!  Og hvor drar de så hen? Øverst på lista står, som tenkt, Tyrkia. Deretter har Egypt hittil vært nummer to, men med stadige konflikter er landet i dag i ferd med å gå nedover. Spania ligger som nummer tre og Costa Blanca er i ferd med å bli russernes favorittsted. Deretter kommer Hellas, Kypros, Montenegro og Kroatia. De to siste landene har den fordelen at språket der ligger nær opp til russisk slik at turistene har det lettere.

Russerne i Spania.
For  Spania har de russiske turistene vært til stor hjelp i krisetida.  Hvert år stiger antallet og i 2012 kom det ialt 1,206,227 turister hit; -  en økning på 40% fra året før. Årsaken til denne kraftige økningen er utvilsomt de mange direkteflyvninger til Spania og en forenkling av visaplikten.  Andre turistland som Tunis, Egypt og Marokko har tapt mange turister på grunn av konfliktene der, og dette tjener Spania på nå.

Vi snakket med en av de russiske reiselederne som er på kurs i Benidorm, men som ønsker å være anonym. Vi kaller henne Tatjana.  Hun forteller at reiseselskapet hvor hun jobber brakte rundt 80.000 turister til Spania i fjor. “Spania var et av de første landene som satset på Russland”; sier hun. “Og dette har dere tjent på! Spania driver en aktiv turisme med hjelp til de nyankomne,  med reiseledere som snakker russisk og med all slags turistmateriell og skilt på russisk.”  Tatjana mener at dette er viktig fordi klientene hennes har liten erfaring og manglende språkkunnskaper. “Dette hjelper dem til å føle seg hjemme og for mange er dette deres første utenlandsreise,” sier hun.  Tatjana vil rose spanierne for deres hjelpsomhet og gjestfrihet. “Spaniere er blide og glade og det setter jeg stor pris på,” sier Tatjana til slutt..
I Tatjanas  gruppe med turister finner vi  Boris og kona hans Anna som kommer fra St. Petersburg.  Dette er deres andre tur til Benidorm og de er begeistret over feriemetropolen. “Benidorm har alt vi trenger”, smiler Boris. “Og det spesielle med denne byen er at de setter opp skilt på russisk og har spanske guider som snakker russisk. Derfor føler vi oss trygge her og folk er hjelpsomme og snille.

Så, slik er dagens situasjon i Spania. Og så lenge økonomien i Russland  er så bra som den er vil turistene fortsette å strømme til Costa Blanca. Noe som i disse krisetider er til stor hjelp for den spanske turistindustrien. Spanierne er meget tolerante når det  gjelder utenlandske turister. Derfor finner du ikke her den negative reaksjonen på russere som du kan finne i tidligere Østblokkland. Na starovje.

Med ett ben i Spania og ett i Norge

Selv om Spania regnes for å være nordmenns andre hjemland, er både spanjoler og nordmenn mest sentrert om egen kultur, og begge har tendens til å se ned på den andres levesett. Det hevder Pablo Sbertoli. Han vet hva han snakker om.

 

Pablo ble født i Argentina av katalansk mor og italiensk far, vokste opp i Barcelona, studerte både i Spania og Norge. Senere giftet han seg med en norsk misjonærdatter. Sammen har de levd i flere afrikanske land, Norge, Frankrike og nå Spania. Det har gitt inngående innsikt også i samspillet mellom spansk og norsk kultur.
Det kulturelle paradoks
 - Individuelt sett er nordmenn preget av Janteloven, sier Pablo. – Du skal ikke tro du er noe, at du har noe å gi andre. Likevel mener nordmenn de er suverene på et kollektivt nivå. Det er som kjent typisk norsk å være god.
I den spanske kulturen er forholdet stikk motsatt. Spanjolene har stor tillit til egne evner og beskjedenhet er en dyd de klarer seg godt uten. Men blir de bedt om å yte noe sammen, da blir det ofte rot. Pablo smiler litt oppgitt. – Tenk hva disse kulturene kunne lært av hverandre. I stedet rister spanjolene på hodet av disse «vikingene», mens nordmannen tenker sitt om disse høyrøstede søreuropeerne som helst vil få ting gjort «mañana».
Likevel forsvarer Pablo spanjolene i deres økonomiske krise.  - Det hadde vært like ille, om ikke verre, i Norge, dersom de ble utsatt som de sammen økonomiske mekanismene som Spania, mener han.  - Norge kan styre unna krisen fordi landet har en liten befolkning og dessuten flyter det i olje.
Utålmodighet og skepsis
Pablo er direktør for Solgården med både spanske og norske ansatte. Bedriften drives etter spanske lover og regler, mens dens styre består av nordmenn. Pablo innrømmer at denne samhandlingen byr på utfordringer. – Ofte møter nordmenn og spanjoler hverandre med uttalt skepsis og utålmodighet, sier han. For å oppnå god samhandling og skape vennskap, inviterer spanjolene forretningspartnere på middag, mens nordmenn værer korrupsjon i møtet og vil helst få den mulige avtalen kontraktfestet så fort som mulig.
Parallelt kulturelt system
Ifølge Pablo setter ikke nordmenn i Spania lenger effektivitet og økonomiske hensyn i høysetet. Her prioriterer de heller god kommunikasjon.  – Det typiske eksemplet er nordmannen som trenger å gå til tannlegen. Han spør en annen nordmann til råds om hvor han skal gå. Dersom han blir anbefalt å reise til en norsk tannlege i en annen by, gjør han heller det enn å benytte en spansk tannlege i nærmiljøet. Selv om den spanske tannlegen er rimeligere og like godt kvalifisert som den norske.
- Men vil ikke møtet med en annen kultur sette egen identitet og trygghet under press?
Pablo nikker bekreftende.  – Men først når personens identitet utfordres, vil den kunne videreutvikles, innvender han.
Sydentur
Sannsynligvis velger nordmenn Spania først og fremst på grunn av klimaet. – De bruker uttrykket å reise til «syden» for å oppleve sol og varme, og oftest er det mindre viktig om «syden» viser seg å være Spania, Hellas eller Italia, sier Pablo. De fleste spanjoler, som finner veien til Norge, søker arbeidsmuligheter og bedre framtidsutsikter for seg og sine.   
Ydmykhet nødvendig
Historisk sett er spanjolene vant til inntrengere, og de møter det store antallet nordmenn her med stoisk ro. – Dersom du velger å reise det norske flagget i hagen din her, vil ikke spanjolene bry seg om det. Men det ville sannsynligvis skapt reaksjoner dersom spanjolen heiste sitt flagg i en hage i Sandefjord, hevder Pablo.
Han mener ydmykhet er svært viktig i møtet med andre kulturer.
- Jeg har aldri møtt et annet menneske som ikke er meg overlegen på et eller annet område.
- Jeg prøver å bruke dette utsagnet når jeg møter fremmede personer fra andre kulturer, avslutter Pablo. 


Eldresenter? Nei, - sosialkontor med mat : “Centro l´Alfas plus Social”



Aktuelt Spania tar en prat med Gunilla  Herrera, sosialsjefen  i Alfaz del Pi kommune. Vi kommer inn i et nytt, lyst, moderne bygg. Gunilla sitter i et romslig kontor. Hele veggen er av glass slik at du nesten har følelsen av å sitte ute i naturen. Vegg i vegg med sosialavdelingen ligger en moderne kafeteria også med en sosial profil: Full lunsj med hovedrett, drikke og hjemmelaget dessert av superklasse ligger på 4.50 Euro for det hele. (prøv ostekaka, tarta de queso; - utrolig bra!)
Vi undrer oss over dette bygget for det minner så absolutt ikke om det tørre, effektive:  demang, demang,  departement som  Odd Børretzen beskriver i  visa si. Merkelig!
Jo, forteller Gunilla.  Dette var bygget som dagsenter for eldre. Skulle holdes åpent fra 8 – 20 hver dag. En Oase hvor  eldre kunne komme noen timer, treffe andre, lese aviser, få stelt hår, tær og snakke med en kurator, hvis nødvendig. Pluss få seg et ordentlig måltid i kafeteriaen. Så ble bygget ferdig,  og vi gledet oss til å kunne tilby våre eldre i Alfaz et moderne senter, smiler Gunilla.  Regjeringen i Valencia hadde lovet å gi oss penger til utstyr og lønninger. Men så ble det krisetider og pengene kom aldri. Når et slikt bygg står tomt, forfaller det. Derfor gjorde vi det om til Alfaz del Pi sosialsenter med kafeteria. Pluss en en stor hall til foredrag og utstillinger.
Er det ikke flott, spør Gunilla. Maken til dette finner du ikke noe annet sted, ler hun.
Gunilla Herrera har vist seg å være en aktiv og dyktig person som gjør mye for å avhjelpe nøden i kommunen. Det har sikkert hjulpet henne at hun er utdannet innen sykepleien.

AS: Hvor lenge har du jobbet her og hva tenkte du at du kunne gjøre som sosialsjef her i kommunen?
GH: I mai har jeg vært her i to år.
Jeg har alltid jobbet i helsesektoren og er utdannet pleier så jeg tenkte at med denne bakgrunnen ville jeg kunne greie jobben. Til å begynne med var jeg nok litt spent, - men jeg må si at det har gått veldig bra.
AS: Hvor mange i kommunen har dere som klienter her på kontoret. 
GH: Vi har over hundre familier som får direkte hjelp av oss. Vi gir flere  former for hjelp. Akutthjelp med penger betyr at vi kan hjelpe en familie i maksimum tre måneder med et månedlig beløp på opp til 250 Euro. Etterpå er det opp til hver enkelt å greie seg selv. Vi tar oss også av familieproblemer. Her tilbyr vi gratis psykolog og dette har vist seg være en stor hjelp. I eldreomsorgen  har vi også en kurator som tilbyr samtaler med de eldre og vi tilbyr også forskjellige aktiviteter.
AS. Har du noen norske klienter også?
GH: Ja, her i kommunen bor det flere eldre nordmenn som ikke helt greier seg selv og som vi derfor yter hjelp til. Vi foreslår for noen av dem at de bør dra tilbake til Norge, men det ønsker de ikke. Vi prøver også å knytte kontakten mellom de eldre her og familien deres  i Norge. Men det er ikke alltid at dette lykkes! Noen ganger må vi også hjelpe dem når de står på bar bakke etter å ha brukt opp pensjonen. For noen av dem kan alkohol være et problem.. Når noen har drukket opp pensjonen må vi hjelpe. Vi gjør så godt vi kan, men det kan være vanskelig av og til.
AS: Det slår meg at dette er et annerledes, sosialsenter, Gunilla?  Kan du gå litt inn på det? 
GH: Ja, det er det ingen tvil om. Vi har en  stor sal som vi leier ut for en billig penge.  Her kan foreninger og enkeltpersoner  leie salen:  Introdusere ting; holde foredrag, spille kort, øve kor, spille teater  eller andre ting. Og som jeg nevnte; - kafeteriaen serverer mat og drikke til en meget god pris. Vi har også vegger til maleriutstillinger. Vi er åpne for alle forslag, ler Gunilla Herrera i Sosialsentret.
Ja, det er sant! En ting har jeg glemt. Her på senteret kan jeg foreta vielser. Jeg har giftet flere par allerede og noe vakrere og mere romantisk enn å gifte seg her ute i hagen kan du vel ikke tenke deg! Jeg innbyr folk som vil gifte seg å ta kontakt med meg så arrangerer vi det hele sammen med musikk, blomster, mat, fotograf  og det hele.
Gunilla Herrera gjør en meget god jobb. Hun sprer glede og entusiasme og står på for å avhjelpe nøden i en vanskelig tid. Alfaz kommune er vel en av de beste når det gjelder å yte sosialhjelp og det skyldes nok stort sett Gunilla. Dette åpne, vennlige Sosialkontoret med Sosialkafé, Centro L´Alfas pluss Social, viser at Alfaz del Pi er på rett vei! Her er du virkelig velkommen!