lunes, 30 de septiembre de 2013
SPANSK-KURS
Pris pr. kurs 95€ - inkl. materiell.
Ring oss for påmelding eller stikk innom Cafè Pavarotti
Karoline Hoelstad
- erfaring med spanskundervisning,
- vokst opp i Spania,
- snakker flytende spansk og
- studerer for å bli lærer.
VI TAR INN ET BEGRENSET ANTALL ELEVER I GRUPPENE.
FOR Å SIKRE DEG PLASS, VÆR TIDLIG UTE MED PÅMELDING!
KINOGUIDEN
Gravity 3D
Gravity
Regi: Alfonso Cuarón
Skuespillere:
Sandra Bullock, George Clooney, Basher Savage, Eric Michels
Sjanger: Thriller
Kinopremiere:
04.10.2013
Manus: Alfonso Cuarón, Jonas Cuaron, Rodrigo García
Nasjonalitet: Storbritannia / USA
Produksjonsår: 2013
Lengde: 1 t. 30 min.
Produksjonsselskap: Warner Bros. Pictures
Musikk:Steven Price
Aldersgrense: 11 år
Egnethet: Ungdom / Voksen
Dramatisk thriller fra verdensrommet med George Clooney og Sanda Bullock, om to astronauter som desperat forsøker å returnere til jorda etter at romskipet deres skades og fortsetter uten styremuligheter inn i det ukjente. Bullock spiller Dr. Ryan Stone, en brilliant ingeniør som er ute på sin første romferd i verdensrommet. Med seg har hun den mer rutinerte astronauten Matt Kowalski, spilt av George Clooney. I løpet av noe de trodde skulle bli en rutinemessig øvelse inntreffer det katastrofale. Med et ødelagt romskip overlates de to til seg selv, sammen og på vei inn i det store sorte mørket. Den øredøvende stillheten de opplever overbeviser dem om at de har mistet alt, både kontakten med jordkloden og enhver sjanse til å bli reddet. Når frykten endres til panikk, spiser hvert eneste gisp etter luft av det lille de har igjen av oksygen.
“Gravity” er en film av den tre ganger Oscar-nominerte regissøren Alfonso Cuarón, tidligere kjent for bl.a. “Og mora di også” og “Children of Men”.
El Mayordomo
The Butler
Genre: Drama
Regi: Lee Daniels
Skuespillere: Forest Whitaker, John Cusack, Robin Williams, Melissa Leo, James Marsden m.fl.
Lengde: 2t. 12 min.
Nasjonalitet: USA
Aldersgrense: 11 år
Premiere: 11. oktober 2013
I tre tiår tjente Cecil Gaines (Oscar-vinner Forest Whitaker) som butler for åtte amerikanske presidenter, blant annet Dwight D. Eisenhower (Robin Williams), John F. Kennedy (James Marsden), Richard Nixon (John Cusack) og Ronald Reagan (Alan Rickman). Ved å jobbe så nært på og for disse mektige mennene i Det hvite hus, ble han vitne til store, dramatiske endringer i amerikansk historie, og på sitt “usynlige vis” inspirerte han dem.
The Butler er basert på en sterk og sann historie som skildrer livet til en butler som hadde en unik orkesterplass til de store endringene i nasjonens historie, fra borgerrettsbevegelsen, Vietnamkrigen, Koreakrigen, Den kalde krigen, Watergate-skandalen, til drapene på Martin Luther King Jr., John F. Kennedy og Robert Kennedy. Filmen er regissert av Lee Daniels. Daniels’ sjelfulle film Precious ble nominert til seks Oscar i 2009, og The Butler har allerede generert rykter om mer heder fra akademiet.
Pacto de silencio
Regi: Robert Redford
Skuespillere: Shia LaBeouf, Anna Kendrick, Susan Sarandon, Nick Nolte, Richard Jenkins, Robert Redford, Sam Elliott
Sjanger: Thriller
Manus: Lem Dobbs
Nasjonalitet: USA
Produksjonsår: 2012
Lengde: 2 t. 5 min.
Musikk:Cliff Martinez
Premiere: 01.10.2013 (Filmen kommer ikke på norsk kino)
Thriller med Robert Redford i rollene som skuespiller, regissør og produsent. Denne politiske thrilleren er produsert og regissert av den stadig oppegående og samfunnsengasjerte Robert Redford. Han spiller også hovedrollen som Jim Grant, enslig far og respektert advokat, som skjuler sin egentlige identitet og fortid for sine venner og klienter. Grant har nemlig vært ettersøkt av FBI i mer enn tredve år, siden han var med i den radikale, militante bevegelsen The Weather Underground. Så begynner en ung journalist (Shia LeBouf) å grave i saken, og med dette settes hele Grants tilværelse i fare. The Company You Keep er basert på en roman av Neil Gordon, med manus av veteranen Lem Dobbs (The Limey).
MARKEDSPLASSEN
Rubikkannonser til glede og nytte for våre lesere. Pris: 15 euro for 1 nummer / 15 dager. Om du betaler for 3 nummer, får du den 4. gangen gratis.
Merk deg at rubikkannonsen kan ikke inneholde mer enn 250 tegn i magasinet. Rubikkanonnser på nettsiden + et lite bilde er inkludert i prisen.
For bestilling, kom innom kontoret vårt mellom kl. 10:00-16:00 i ukedagene.
Papaya
Salsa med papaya og tomat
1 papaya, i små terninger
5 tomater, finhakket
1 neve koriander, finhakket
1 rød chili, finhakket
2 fedd hvitløk, finhakket
1 lime, saften
Bland tomat og papaya, ha i hvitløk og chili. Bland inn koriander. Press saften av en lime over salsaen.
Fruktsalat med papaya og mynte
½ ananas
1 papaya
½ melon
2 dl blå druer
1 dl grønne druer
½ dl kokosnøtt
Myntesaus:
1 papaya
5 ss sukker
3 ss limesaft
2 ss frisk mynte
Skrell fruktene og del ananas, papaya og melon i små terninger. Del druene i to og ta ut steinene. Ha all frukten i en bolle med tett lokk eller plast over. Riv den ferske kokosen på et rivjern eller bruk en osthøvel. Ha kokosflakene i en tørr stekepanne og rist dem over varmen til er gylne.
Myntesausen lager du ved først og rense og grovhakke papayaen. Ha alt i en kjøkkenmaskin og kjør til en glatt saus. Ha sausen i en bolle med tett lokk, eller dekk til med plast. Sausen skal stå minst 1 time i kjøleskap, eller gjerne natten over.
Ved servering fordeler du frukten i høye glass eller porsjonsskåler. Hell sausen over og dryss over kokosflak. Pynt med en kvast frisk mynte. Ha gjerne is ved siden av.
(Til 8 personer)
4 ss olivenolje
4 ss kapers
zest (revet skall) og saft fra 4 lime
nykvernet pepper
800 g fersk tunfisk
24 rå scampi
Bland olje, kapers, limezest og -juice og pepper i en liten bolle. Del tunfisken opp i litt tykke munnfull-terninger og mariner dem sammen med scampiene i kjøleskapet i 20 minutter. Sett fisk og reker på sitrongress og legg på grillen. Både tunfisk og scampi skal ha kort tid på grillen. Scampiene blir seige hvis de blir overstekt og tunfisken blir best med en rå kjerne. Grillen skal være skikkelig varm, slik at sjømaten kun trenger ca. 1 min på hver side. Dette smaker godt sammen med papaya og koriandersalsa. Denne kan du gjerne lage god tid i forveien.
Salsa
2 papaya
1 rød chili
4 ss hakket persille
6 ss hakket koriander
8 ss appelsinjuice
salt og nykvernet pepper
Finhakk løken, skrell papayaene, ta ut steinene med en teskje og finhakk kjøttet.
Snitt chilien og ta ut frøene. Finhakk. Bland alle ingrediensene og smak til med salt og pepper.
Papaya mirakelfrukten
Papaya er kanskje ukjent for mange og en virkelig eksotisk frukt. Papaya kalles mirakelfrukt fordi den har egenskaper som gjør den til en verdifull medisinsk plante både innenfor moderne og tradisjonell medisin og legevitenskap. Det heter at ved å spise «a papaya a day, keeps the doctor away», eller ”a papaya a day keeps them from a baby a day». Da papaya i generasjoner er brukt I tropiske områder som et prevensjonsmiddel.
Hva er papaya frukt?
Papayaplanten kan bli opptil seks meter høy bare på et par år. Planten har store håndformede blad i en rosett i toppen av treet. Fruktene er spiselige og er pæreformete. De veier normalt fra ½ til 2 kg og kan bli opptil 6 kg. Fruktene er først grønne og blir gulgrønne når de er modne.Papayaplanten dyrkes i områder med tropisk klima over hele verden. Plantene formeres med frø og vokser raskt.
Papaya – til hva?
Papaya deles i to og kjernen i midten fjernes. Den kan spises naturell direkte med skje eller deles i skiver og båter. Du kan dryppe noen dråper sitron eller lime over fruktkjøttet for å fremheve smaksaromaen. Frukten kan spises som dessert, alene eller som tilbehør til kjøtt og fisk. Umoden papaya kan brukes som grønnsak, stekt eller kokt.Medisinske egenskaper
Papaya inneholder proteinspaltende enzymer, papain og cymopapain, som er gunstige for fordøyelsen.Det er lite energigivende næringsinnhold i papayafrukten, mens den har et høyt innhold av vitamin C og A. Papaya er også rik på kalium, kalsium, magnesium, fosfor og jern.
Papaya virker fordøyelsesfremmende, bløtgjørende, antiseptisk, bakteriehemmende, sårhelende, avførende og menstruasjonsfremmende. Papaya kan da anvendes ved dårlig fordøyelse, magesår, magekatarr, galledyspepsi, pankreatitt, tykktarmsbetennelse, irritabel tykktarm, kronisk diare, dysenteri, mellomgulvsbrokk, halsbrann, innvollsorm, akutt prostatabetennelse, byller, vorter, sår, munnsår, blemmer på tannkjøttet, herpes zoster og hemoroider.
Papain er et proteinnedbrytende enzym som utvinnes fra melkesaften i umodne papayafrukter.
Bruken av papain har lange tradisjoner som et middel mot fordøyelsesproblemer. Det brukes blant annet mye i tropiske områder. Ulikt andre enzymer virker papain både i sure, nøytrale og basiske omgivelser. Papain blir også kalt «vegetabilsk pepsin».
Litt papaya blandet med honning og inntatt før maten kan forebygge mot halsbrann. Papaya kan inntas som frisk frukt, som saft, eller i tablettform. Papaya har også vist seg å virke på utvortes hemoroider. Papain kan hjelpe til å fortynne blodet og hindre at det levrer seg. Dersom man tar andre antikoagulerende midler, som blant annet Marevan, bør man bruke papain bare i moderate mengder.
Papains proteinfordøyende kraft gjør at papaya kan være til hjelp ved halsbrann og generelt dårlig fordøyelse. Blandet med litt honning og inntatt før maten kan det også forebygge halsbrann. Så hvis du er en av dem som ikke kan komme gjennom dagen uten en eller flere tabletter av et syrenøytraliserende middel, da er papaya et middel for deg. Papaya kan inntas som frisk frukt, som saft (en spiseskje når det trengs) eller som tabletter (en tablett inntil tre ganger daglig for å dempe symptomene). Papayatabletter fås kjøpt i Norge. Ved siden av å virke på dårlig fordøyelse, har de i noen tilfeller også vist seg å ha virkning ved behandling av utvortes hemoroider. Man tar normal en tablett hver tredje til fjerde time til hemoroidene eventuelt forsvinner, noe som kan ta inntil én uke (hvis kuren virker).
Papain kan også hjelpe til å fortynne blodet og hindre at det levrer seg. Det kan imidlertid øke den blodfortynnende virkningen av Marevan og andre antikoagulerende midler, så tar du slike midler bør du bruke papain bare i moderate mengder.
Historisk om papaya
Papaya er ofte nevnt i skriftene til de tidligste oppdagelsesreisende. Columbus observerte blant annet at de innfødte i Karibien kunne spise svært tunge måltider uten å få problemer med fordøyelsen hvis måltidet ble avsluttet med en dessert med papaya. Magellan så på frukten som en verdifull del i dietten. Chester French skrev om smertefulle magekramper som forsvant mirakuløst etter å ha spist papaya som han da ble gitt av innfødte i Guatemala. Mange observerte også den gang at innfødte mørnet seigt kjøtt ved å pakke det inn i papayablader og lot dem ligge over natten.Alfred Vogel skriver i sin bok «Leveren som sundhedsregulator» at dersom man skal bo i tropiske eller subtropiske områder bør man spise papaya regelmessig da det avlaster leveren og bukspyttkjertelen og bidrar til å ta knekken på innvollsparasitter. Ved slike plager bør fruktene spises umodne eller halvmodne.
Den myke massen som omgir frøene blir brukt til å vaske ansiktet med der man gror papaya. Fregner, vorter og andre hudproblemer forsvinner etter en tids bruk. Da vet vi årsaken til at sydhavsdamer har så plettfri hud!
1800-tallets intriger på høyt plan
Den franske revolusjon i 1789 skapte 1800-tallet om til en europeisk smeltedigel. I øst kjempet den Hellige Allianse for å beholde det gamle enevelde, med tsar Nikolai, fyrst Metternich i Tyskland og kong Fredrik Wilhelm i Preusen i spissen. I vest startet man som tilhengere av de nye liberale ideene, men dreide litt om senn over til Høyresiden. I Spania satset dronning Isabella II på en meget moderat linje i regjeringen. Midt oppe i det hele ønsket Cortes å finne en ektemann til henne.
Julirevolusjonen i Frankrike 1830, samme året som Isabella ble født, var rettet mot den reaksjonære regjeringen til kong Karl X i Frankrike, og resulterte i valget av Ludvig Filip av Orleans som ny konge. Denne borgerkongen spilte en viktig rolle i valget av ektemann til dronning Isabella i Spania, han var nemlig onkelen til Isabellas mor, dronningregenten Maria Cristina.
I 1848 brøt det ut en ny revolusjon under navnet Februarrevolusjonen. Denne gang var det Ludvig Filip som ble styrtet og en demokratisk republikk ble opprettet i Frankrike. Revolusjonen spredte seg over nesten hele Europa, men ingen av reformene som ble gjennomført overlevde særlig lenge.
Denne bitre kampen for og imot de liberale ideer var ikke minst et resultat av industrialiseringen og proletarenes miserable situasjon. For de fattige å vinne fram mot kapitalkreftene var heller ikke enkelt, særlig ikke når vi vet at det f.eks i Frankrike var det bare 200 000 av landets 30 millioner som hadde stemmerett. Den eneste måten å bli hørt på var simpelthen å starte en revolusjon og håpe på bedre tider.
I 1848 brøt det ut en ny revolusjon under navnet Februarrevolusjonen. Denne gang var det Ludvig Filip som ble styrtet og en demokratisk republikk ble opprettet i Frankrike. Revolusjonen spredte seg over nesten hele Europa, men ingen av reformene som ble gjennomført overlevde særlig lenge.
Denne bitre kampen for og imot de liberale ideer var ikke minst et resultat av industrialiseringen og proletarenes miserable situasjon. For de fattige å vinne fram mot kapitalkreftene var heller ikke enkelt, særlig ikke når vi vet at det f.eks i Frankrike var det bare 200 000 av landets 30 millioner som hadde stemmerett. Den eneste måten å bli hørt på var simpelthen å starte en revolusjon og håpe på bedre tider.
Går vi tilbake til Isabellas første ti år, mens moren Maria Cristina regjerte, opplevde landet et regjerings skifte hele 18 ganger, tre forskjellige konstitusjoner og en borgerkrig. Noe bedre ble det etter at Isabella overtok som dronning, idet de moderate greide å holde på makten opp til flere år på rad. Isabella selv snudde kappen etter vinden og bøyde seg som en lydig unge etter den sterkestes krav. Som kjent var hun mer opptatt av sine kavalerer og det glade liv, enn av landets styre og stell. Nå er det veldig lett og kritisere Isabellas lettlivete oppførsel, men helt rettferdig er det ikke. Vi må huske at hun simpelthen var oppdratt til å være både selvopptatt, og overfladisk. Først var det moren som skjemte henne bort etter noter, senere var det Espartero (en høytstående militær) som fortsatte i samme spor. Begge tok de sikte på selv å overta styringen av landet, derfor var det så viktig for dem at Isabella ikke fikk hverken interesse elle kunnskaper om hva som lå i dette å kunne styre et land, - og jentungen ble deretter.
Cortes var bekymret for hennes livsførsel og ville ha henne gift i håp om å stabilisere henne. I følge konstitusjonen var hun i sin fulle rett til selv å velge ektemann, men av hensyn til landets internasjonale sikkerhet ble valget av ektemann overlatt til andre. Her er det at borgerkongen, Ludvig Filip kommer inn i historien. Han hadde nemlig en sønn, Antoine d`Orleans, hertug av Montpelier, som han godt kunne tenke seg som konge i Spania. Det var bare en hake ved det spørsmålet: ingen andre, og aller minst England, var av samme oppfatning. Han måtte finne fram til et brukbart kompromiss som på sikt ville gi samme resultat, nemlig Frankrike og Spania under samme konge.
Dermed tok en langsiktig plan form i hans hode. I første omgang måtte han styrke et vennskapelig forhold til dronning Viktoria og England. Han skrudde på all sin sjarm og spilte sine kort med megen omtanke. Det ble gjensidige besøk mellom landene , der han var den fødte gentleman og oppvartende kavaler overfor dronning Viktoria. Forholdet dem imellom utviklet seg til den rene idyll, et forhold han helst ikke burde ha ødelagt, likevel var det nettopp det han gjorde. Planen hans var i korthet følgende: ” Hans egen sønn Antoine som ektemann for Isabella kunne han bare glemme, men hvis han fikk gjennomslag for et ekteskap mellom sønnen og Isabellas søster Luisa, var det en brukbar sjanse for at deres barn ville arve tronen, vel å merke dersom Isabella ingen arving fikk. Dette høres nok en smule søkt ut, men var slett ikke så dumt tenkt likevel. Saken var at den eneste som virkelig sto sterkt som ekteskapskandidat var hennes fetter Frans av Assisi, hertugen av Cadiz, en mann med et noe uheldig rykte. Han var nemlig meget kvinnelig i all sin oppførsel og hadde sant å si større sans for unge gutter enn for kvinner. Det var så pass ille at dronningens mor, Maria Cristina en gang reiste tvil om han i det hele tatt var en mann. Ludvig Filip regnet derfor nokså kynisk med at greven neppe var i stand til å få noen arving i det hele tatt. Nå visste han at England foretrakk kong Leopold av Belgia som konge i Spania fremfor en fransk kandidat, så mulighetene for et kompromiss i dette delikate spørsmålet var så absolutt til stede. Hans forslag overfor England og dronning Viktoria var derfor: ”Først etter at Isabella og Frans av Assisi var gift og hadde fått sitt første barn, skulle sønnen hans, Antoine, få inngå ekteskap med dronningens søster Luisa, under forutsetning av at England avsto fra å lansere kongen av Belgia som sin kandidat til den spanske tronen.” Denne pragmatiske løsningen på et vanskelig spørsmål falt i god jord og avtalen ble underskrevet på Chateau d`Eu i Frankrike under de mest vennskapelige forhold landene i mellom.
Intrigemakeren Ludvig Filip satte seg nå til å vente på et eller annet feiltrinn fra Englands side som kunne gi ham en grunn til å bryte denne avtalen. Han trengte ikke å vente lenge. I god tid før det berømte bryllupet, snappet han opp en depesje fra England der utenriksministeren antydet at kong Leopold i Belgia hadde vært nevnt som en mulig ektemake til Isabella. Ludvig Filip gjorde straks anskrik, dette var et tydelig brudd på den inngåtte avtalen dem imellom, mente han. Dermed sa han også seg selv løst fra avtalen og sørget for at sønnen inngikk ekteskap med Isabellas søster samme dag som Isabella selv ga sitt ”Ja” til Frans av Assisi året 1846.
Vel, England følte seg tatt ved nesen og det gode forholdet mellom Dronning Viktoria og kong Ludvig Filip var ødelagt for alltid.
Men hva med dronning Isabella, var hun fornøyd med valget av ektemake? At statens interesser måtte gå foran alt annet, var hun innforstått med, men at valget skulle falle på greven av Cadiz, hennes egen fetter, kom som et sjokk på henne. Hun gråt sine modige tårer og bar seg ille, selv om hun var inderlig klar over at hun faktisk ikke hadde noe valg uansett hvor meget hun hatet sin tilkommende.
Frans av Assisi var heller ikke særlig begeistret over avtalen om dette ekteskapet, som skulle vise seg aldri å fungere tilfredsstillende for noen av partene. Politisk var han tilhenger av carlistene mens hun satset på de moderate, han var dødelig sjalu, mens hun var livsglad og likte å være omsvermet, - at han selv hadde sine noe aparte sidesprang var derimot helt i orden.
Egentlig er det litt rart at hennes spesielle livs-stil har vært diskusjonsemne blant historikere like fram til våre dager, selv om hun altså ikke foretok seg stort annet enn hva konger til alle tider også hadde gjort. Forskjellen var nok bare den at hun var kvinne og som sådan var underlagt en helt annen lov enn mennene.
Ludvig Filip hadde hatt rett i en ting, Frans avAssisi, presterte aldri å bli far, selv om Isabella fikk en hel rekke med avleggere (blant annet den fremtidige kong Alfonso XII).Merkelig nok anerkjente ektemannen uten videre alle de små hun satte til verden. At dette ekteskapet en gang sprakk for godt, trenger vi ikke å undres over.
Førstehjelp for “sensommeren” - del 1
- For de fleste av oss er det på’n igjen: ferien er over. Lange netter, grilling, stranddager, familiebesøk og bading i klor. Klart for en ny årstid med sin egen sjarm og spor av sommeren som fortsatt sitter igjen på huden vår. Her vil jeg dedikere en tredelt serie som jeg kaller: “Førstehjelp for sensommer”! Den vanligste konsekvensen av (for) mye sol er en dehydrert hud. Uansett hvor godt du behandlet huden din, vil kraften i solen etter hvert tørke ut huden og de mange luftkondisjoneringsanlegg i kjøpesentre, på jobb, i supermarkeder og på fly gjør det ikke bedre. Det er med andre ord på tide å gå til kosmetolog som kan øke standarden på huden din. Kjør en “boost” med fuktighetsgivende dag- og nattkrem. En nærende maske er også sterkt anbefalt. La oss gi råd og behandle huden din med omhu slik at den blir klargjort for vinteren.
TIPS
- Legg litt eddik i vannet som du vasker ansiktet ditt med. Et alternativ er å vaske ansiktet med kamillete. Alltid vaske ansiktet med lunkent vann, fordi både kaldt og varmt vann bidrar til tørr hud. Og som du vet: den vakre bronsefargede huden vil over tid - delvis på grunn av dehydrering av huden - forsvinne. Det er nå du kan legge grunnlaget for en solid vinterhud. Den beste måten å jevne huden din er å eksfoliere dette fra topp til tå og gni med en fuktighetskrem 2 ganger per dag Dermed forblir huden din glatt og jevn i fargen, snarere enn garvet med rosa flekker og ujevnheter.
FRAMTIDEN ER TV VIA INTERNET
Utbyggingen av høyhastighet internett i Spania skyter nå fart. Blant annet er Wipzona i Albir midt i en fornying av utstyret som vil gi brukerne mulighet til 4-G hastigheter i tillegg til en dobling av hastigheten på nåværende linjer. Det betyr stabilt TV også på kveldstid, selv om mange er inne på nettet samtidig.
Vi kan tilby deg norsk og skandinavisk TV som følger.
Allergi eller intoleranse, hva er forskjellen?
Mange reagerer på enkelte matvarer. Og dette er dessverre blitt mer og mer vanlig. Maten er ikke den samme som den var for 10-20 år siden. Den er blitt tuklet med, sprayet, tilsatt hormonhermere, farge, kunstig søtning, og frukt og grønt er ofte plukket lenge før modning er inne i bildet.
Hvorfor reagerer vi på mat?
Mat påvirker fordøyelsessystemet vårt, og da er det gjerne lurt å ta en titt på fordøyelsen, noe som er mye viktigere enn mange tror. Faktisk er det hevdet at opp til 75% av vårt immunforsvar ligger i tarmen.
Hos små barn er tarmsystemet lite utviklet og matvarer som blir introdusert for tidlig kan skape reaksjoner senere i livet. Dere som har barn har sikkert merket at under ammeperioden er det enkelte matvarer babyen reagerer mer på enn andre? Det som går igjen er ofte sjokolade, kumelk, løk, jordbær, chili og hvitløk + noen fler.
Mange hevder at barn ikke bør få kumelk og kornprodukter før de er godt over året gamle for å redusere sjansen for reaksjoner. Dette står i sterk kontrast til de vanlige rådene som gis om kostholdet for små barn.
Matvarereaksjoner deles opp i to typer, matvareallergi og matvareintoleranse.
Matvareallergi
Dette er en klassisk allergi, og dukker opp raskt etter inntak av en matvare du ikke tåler i form av reaksjoner på hud, fordøyelse (akutt diaré, oppkast) og luftveiene. Disse reaksjonene kan være livstruende.
Det er ikke så mye vi kan gjøre med matvareallergier, og mange vokser seg av seg når de blir voksen. Noen derimot må leve med allergiene resten av livet og blir nødt til å tilpasse kostholdet sitt.
Det kan hende det er kryssreaksjoner inne i bildet her også, for eks at hvis man er allergisk mot pollen så vil man kanskje kunne få det bedre om man kutter ut hvete (korn).
Derfor er det viktig å ha et godt immunforsvar slik at kroppen er styrket.
Her kan det være en idé å få i seg skikkelig doser med c-vitamin. Og mange har gode resultater ved å innta opptil 10 gram om dagen.
De viktigste matvarene som kan skape reaksjoner er: Peanøtter, soya, fisk, skalldyr, melk, egg, nøtter og hvete.
Matvareintoleranse
Mange lider av matvareintoleranser uten at de er klar over det, og den rammer både små barn og voksne. Noen har kalt det en forsinket allergi da det kan ta flere dager før reaksjonene dukker opp etter inntak av matvaren.
De typiske matvarene som trigger er melk, gluten og hvete.
Symptomer på en intoleranse kan være for eksempel:
- Neseallergi utenom pollensesongen
- Bechtrew
- Nervøsitet og panikkangst
- Astma (kan omfatte både IgE og IgG antistoffer samtidig) ADHD Autisme (ofte i forbindelse med melk og glutenallergi) Sengevæting Depr
- esjoner
- Diabetes type 1, insulinavhengig diabetes (gluten, soya og melkekasein er de viktigste matvarene)
- Eksem (kan omfatte både IgE og IgG antistoffer samtidig)
- Epilepsi (ved tidligere migrene eller hyperaktivitet)
- Kronisk utmattelse
- Fibromyalgi
- Hodepine (migrene og klasehodepine)
- Betennelse i fordøyelsessystemet (ulcerøs kolitt, Crohns sykdom og cøliaki)
- Jernmangelanemi
- Irritabel tarmsyndrom
- Oppblåsthet/luft i magen
- Mellomørebetennelse (akutt eller serøs mellomørebetennelse)
- Betennelsesleddgikt
- Søvnforstyrrelser (søvnproblemer, søvnapne (holder pusten i søvne) snorking)
…. og listen kan være lenger!
Å finne ut hva man tåler på egenhånd er ikke en enkel sak, så jeg anbefaler å få tatt en skikkelig allergi- og intoleransetest slik at man tidlig kan få svar på hva man bør eliminere fra kostholdet.
Jeg gjordet dette selv for 13 år siden da jeg var plaget med både det ene og det andre. Alt fra slapphet, hodepine, trøtthet og magevondt utgjorde en slitsom hverdag. Ingen fortalte meg at det var nok kostholdet som var den stygge ulven her.
Etter en runde med testing fikk jeg en liste over matvarer jeg skulle kutte ut, og over tid ble kroppen sterk nok til å smått introdusere noe av det jeg ikke tålte til å begynne med.
Dere kan jo tenke over selv hvordan dere føler dere etter å ha spist en stor skål med pasta med fløtesaus. Er magen fornøyd?
Risikofaktorer for hjertesykdom
Hvordan vi lever kan påvirke risiko for sykdom. Hjerte- og karsykdommer er ofte en følge av et samspill mellom arvelige faktorer og livsstil. For lungesykdom er røyk og luftforurensning de største risikofaktorer.
Når det oppstår en blodpropp eller en innsnevring i en av pulsårene i hjertet, kan flere faktorer bidra. Kjente faktorer er nivået av kolesterol og andre fettstoffer i blodet, blodtrykk, blodets levringstendens, betennelsesreaksjoner i åreveggen og type 2 diabetes med forstadier.
Både arvelige faktorer, diabetes og livsstil vil påvirke ”miljøet” i blodårene dine. Hjerteinfarkt og andre åresykdommer vil derfor være et resultat av samspillet mellom arv, diabetes og metabolsk syndrom, samt livsstil.
Kvinner får infarkt i gjennomsnitt ti år senere i livet enn menn. Kvinner som røyker har derimot samme infarktrisiko som menn.
Av livsstilsfaktorene regner vi følgende som de viktigste når det gjelder hjerte- og karsykdom: røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Stress i arbeidet har også betydning for de som er yrkesaktive. Gjennom å endre livsstilen kan vi påvirke flere ”miljøfaktorer” i blodårene, samtidig som vi også reduserer risikoen for overvekt og type 2
Regelmessig kontroll er noe av det viktigste du kan gjøre for å forebygge sykdom og helseplager.
Dr.Luis Lopez Gonzalez
Overlege i Kardiologi og Indremedicin
Hospital Clinica Benidorm
Broderkrigen i Spania sett i dagens lys
Man sier at syv er et lykketall, men ikke alltid. Nå er det 77 år siden den spanske borgerkrigen startet, utvilsomt en av de ulykkeligste hendelser i nyere spansk historie!
Ennå i dag er det mange spor etter den! Ufred mellom delstatene samt sterk nasjonalisme i Katalonia og Baskerland, er et resultat av det som folket gjennomgikk i Broderkrigen fra 1936 - 1939. Likeledes ble den sterke nasjonalismen i delstatene og deres mistro til Madrid forsterket pga av krigen. Jeg skal ikke her ta frem de historiske fakta; - Aktuelt Spania har jo en eminent historiker som tar seg av den jobben. Dette blir mer en politisk analyse av situasjonen og årsakene til krigen. Pluss en interessant observasjon: Flere statsvitere mener at dagens Spania med den sittende regjeringen har flere likhetspunkter med den brune, reaksjonære høyrefløyen til Spania i 1930 årene! Ingen positiv observasjon.
Hvis det ligger en kjerne av sannhet i dette så er det kanskje fornuftig å se litt på hva som utløste en slik fryktelig krig! Det var for å si det enkelt: Offiserkorpset, det katolske presteskapet, fabrikkeiere, storbønder og andre kapitalister; - disse var alle redde for å miste sin posisjon og sine privilegier i et feudalt samfunn. Spania, på denne tida, hadde en stor befolkningsgruppe med proletarer: Fattige, eiendomsløse jordarbeidere og fabrikkarbeidere; - mennesker som hadde lite å tape, men mye å vinne ved en endring av samfunnsstrukturen. De hadde valgt en radikal regjering som så til Skandinavia hvor gjennomgripende endringer i folks kår var igang på denne tida. Programmet til denne regjeringen var det nok som ga støtet til borgerkrigen.
Hvis det ligger en kjerne av sannhet i dette så er det kanskje fornuftig å se litt på hva som utløste en slik fryktelig krig! Det var for å si det enkelt: Offiserkorpset, det katolske presteskapet, fabrikkeiere, storbønder og andre kapitalister; - disse var alle redde for å miste sin posisjon og sine privilegier i et feudalt samfunn. Spania, på denne tida, hadde en stor befolkningsgruppe med proletarer: Fattige, eiendomsløse jordarbeidere og fabrikkarbeidere; - mennesker som hadde lite å tape, men mye å vinne ved en endring av samfunnsstrukturen. De hadde valgt en radikal regjering som så til Skandinavia hvor gjennomgripende endringer i folks kår var igang på denne tida. Programmet til denne regjeringen var det nok som ga støtet til borgerkrigen.
Nye tider i Spania.
I 1931 ble en ny grunnlov satt i verk. Denne loven falt mange tungt for brystet, for den gikk inn for å omskape Spania til en moderne stat med demokratiske rettigheter for folket. Her ligger sikkert en av årsakene til Francos kupp. Loven lovte å gi Spania en stat med et verdslig skolesystem uten innblanding av presteskapet, et demokratisk styresett og stemmerett for kvinner ble begge gjennomført.
Her er noen videre endringer fra denne loven:
Her er noen videre endringer fra denne loven:
- Latefundias er de enorme, privateide jordeiendommer som den dag i dag finnes i delstaten Andalusia.. Loven ga tillatelse til å ekspropriere disse landeiendommene, pluss å nasjonalisere en rekke store bedrifter som telefon, elektrisitet og jernbanenettet.
- Loven bestemte å skille stat og kirke og at statsstøtten til kirken skulle opphøre innen to år. Jesuittlordenen ble oppløst og det ble lovlig for folk å bli skilt..
- Loven ga regjeringen tillatelse å kontrollere kirken, Guardia Civil og det militære. Disse etatene kom snart i sterk opposisjon til den valgte regjering. Som du klart kan se så rørte regjeringen ved flere hellige kuer. Derfor ble det i de neste åra framover stadige nyvalg, oppstander og polarisering mellom høyre og venstre. Den konservative fløyen mannet til demonstrasjoner og kamp mot den valgte regjeringen. Disse gatekampene, som de selv hadde fått i stand, brukte høyresiden deretter for å vise at det i Spania nå var blitt lovløse tilstander. “Spania er i Fare” var et av slagordene fordi de påsto at venstresiden ignorerte lov og orden. Det siste valg på 40 år; - valget i 1936, endte med en knapp seier for den radikale Folkefront, en koalisjon med partier på venstresiden. Middelklassen og kirken var nå redde for å miste sin makt etter at den nye grunnloven var vedtatt. I tiden etter valget i 1936 forberedte de militære sitt kupp ganske åpent! Den 17. juli 1936 startet Broderkrigen. Interessant er det å se at det fascistisiske Falangistpartiet bare fikk litt over 40.000 stemmer ved valget i 1936. Dette viser at Francos parti ikke sto særlig høyt før krigen. De hadde ingen representanter i regjeringen! Likevel ble det Spanias eneste politiske parti helt til 1975!
Dagens situasjon:
Den demokratisk valgte PSOE, arbeiderparti-regjeringen gjennomførte i 1980 årene en grunnlov med store endringer: Den katolske kirken mistet mye av sin makt. Dette er nå endret. Regjeringen Rajoy har tatt faget etikk ut av fagene i folkeskolen og gjeninnført religionsfaget med den katolske tro som den eneste rette tro. I en gallup forleden kom det fram at nesten 80% av befolkningen er imot gjeninnføringen av det katolske religionsfaget pluss at etikk som fag er blitt tatt ut av skoleplanen.Arbeiderpartiregjeringen bestemte at kirken og staten skulle deles og at kirken skulle få mindre penger. Denne loven er nå endret av Partido Popular og kirken nyter igjen de samme privilegier som før. Abort og homoseksualitet står ikke i Partido Populars program. Den liberale loven til arbeiderpartiet er nå tatt vekk. Partido Popular er i ferd med å forby begge deler, både abort og homoseksualitet.
Med nærmere 60 prosent arbeidsledighet blandt dem under 25 år og med skarpe endringer i lovverket, endringer som ikke har flertall i folket , er det for tiden en sterk murring rundt i hele Spania. Til jul blir det to år siden den konservative PP regjeringen kom til makta og at det ikke blir grunn til å ønske God Jul, det er sikkert. Flere samfunnsvitere sier nå klart ifra at Rajoy´s spare- og innskrenkningspolitikk ikke fører fram. Men at planen fører til mere masseopptøyer og bråk, mener idag ganske mange. Hvor vi da ender opp er ett godt spørsmål. Som den engelske økonom og sosiolog B. Hammond sier i et intervju med EL PAIS:: “Disse unge menneskene, uten jobb og uten forpliktelser, har ingenting å tape ved å gå på barrikadene, og nå gjør de snart det!” (sitat slutt.)
Aktuelt Spania har hatt kontakt med et par spanske samfunnsvitere og bedt dem å kommentere dagens situasjon, nå i høst. Det gjennomgående tema synes å være at den konservative regjeringen Rajoy som ble valgt uten program og uten noen planer annet enn å kritiserere den sittende Zapatero regjeringen og love å få Spania raskt ut av krisen, noe de absolutt ikke har greid, denne regjeringen har nå fullstendig tapt spaniernes tillit, og korrupsjonen innen regjeringen har også mye av skylden for dette. Men, sier samfunnsviterne, Partido Popular sitter med absolutt flertall og har to år igjen. Det store spørsmålet er hva som vil skje i de neste seks månedene. Hittil har vi hatt stadige opptøyer og gateslag med vepnet politi som slår ned for fote.. En videreføring av nedskjæriner i helsevesen og skolevesen, samt privatiseringen av landets sykehus, some er i full gang, har ført til dårligere helsetilbud og dårligere skoler. Statsviterne mener at dagens situasjon i Spania er meget farlig og at en endring i regjeringens politikk må komme raskt hvis man vil unngå ytterligere uroligheter.
Som en av dem sa: Spania er et lappeteppe uten en sterk sentralregjering. Derfor har enkeltstatene absolutt ikke noen sterk lojalitet til Madrid. Og man må ikke glemme at Spania har tradisjoner når det gjelder kupp og vepnet konflikt. Siste: De siste ukene ser ut å vise at Spania langsomt har bedret sin økonomi og at arbeidsledigheten er i ferd med å synke. Hvis dette fortsetter kan mye av uroen dempe seg. Men tilliten til regjeringen er fortsatt synkende. Time will show.
Med nærmere 60 prosent arbeidsledighet blandt dem under 25 år og med skarpe endringer i lovverket, endringer som ikke har flertall i folket , er det for tiden en sterk murring rundt i hele Spania. Til jul blir det to år siden den konservative PP regjeringen kom til makta og at det ikke blir grunn til å ønske God Jul, det er sikkert. Flere samfunnsvitere sier nå klart ifra at Rajoy´s spare- og innskrenkningspolitikk ikke fører fram. Men at planen fører til mere masseopptøyer og bråk, mener idag ganske mange. Hvor vi da ender opp er ett godt spørsmål. Som den engelske økonom og sosiolog B. Hammond sier i et intervju med EL PAIS:: “Disse unge menneskene, uten jobb og uten forpliktelser, har ingenting å tape ved å gå på barrikadene, og nå gjør de snart det!” (sitat slutt.)
Aktuelt Spania har hatt kontakt med et par spanske samfunnsvitere og bedt dem å kommentere dagens situasjon, nå i høst. Det gjennomgående tema synes å være at den konservative regjeringen Rajoy som ble valgt uten program og uten noen planer annet enn å kritiserere den sittende Zapatero regjeringen og love å få Spania raskt ut av krisen, noe de absolutt ikke har greid, denne regjeringen har nå fullstendig tapt spaniernes tillit, og korrupsjonen innen regjeringen har også mye av skylden for dette. Men, sier samfunnsviterne, Partido Popular sitter med absolutt flertall og har to år igjen. Det store spørsmålet er hva som vil skje i de neste seks månedene. Hittil har vi hatt stadige opptøyer og gateslag med vepnet politi som slår ned for fote.. En videreføring av nedskjæriner i helsevesen og skolevesen, samt privatiseringen av landets sykehus, some er i full gang, har ført til dårligere helsetilbud og dårligere skoler. Statsviterne mener at dagens situasjon i Spania er meget farlig og at en endring i regjeringens politikk må komme raskt hvis man vil unngå ytterligere uroligheter.
Som en av dem sa: Spania er et lappeteppe uten en sterk sentralregjering. Derfor har enkeltstatene absolutt ikke noen sterk lojalitet til Madrid. Og man må ikke glemme at Spania har tradisjoner når det gjelder kupp og vepnet konflikt. Siste: De siste ukene ser ut å vise at Spania langsomt har bedret sin økonomi og at arbeidsledigheten er i ferd med å synke. Hvis dette fortsetter kan mye av uroen dempe seg. Men tilliten til regjeringen er fortsatt synkende. Time will show.
Golden Power Jazzband
Dette glade 7-mannsbandet skal atter en gang glede oss på Costa Blanca med sine svingende toner.
Stilmessig spiller Golden Power alt fra New Orleans til «50-talls glad-Dixieland». Mange av låtene kjenner vi igjen fra Luis Armstrongs svingende repertoar.
Bandet ble etablert i 1992 og spilte på jazzklubber, senior-sentre, etc. i 2009 på DNKCB.
Denne gangen blir de å høre på Alfaz del Sol 1. oktober Kl. 13.00 og på Cafe Pavarotti fredag 4. Oktober kl. 20.00.
Konsertene er gratis, men bandet og arrangørene ønsker at man frivillig samler inn penger til veldedighet.
På Alfaz del Sol løses dette ved at man betaler 3 euro for å sitte på stolene som er lånt ut av Den norske klubben. Disse pengene går uavkortet til de trengende i Alfaz del Pi.
På Cafè Pavarotti i Albir blir det utlodning hvor pengene går uavkortet til barnehjemmet i Altea via ”Hjelp oss og hjelpe Costa Blanca”. Gevinstene er fra barna i barnehjemmet, som har tegnet tegninger som er rammet inn, og bak på bildene står en takk fra barnehjemmet. Hovedgevinsten er et collage fra en av våre lokale kunstnere, Odd Manskow. Bandets glade amatører er fra Asker/ Oslo, og består av:
Lars Erik Furu, piano
Kjell G Pedersen, trompet
Ulf Brudevoll, kornett
Holm Birger Holmsen, trombone
Kjell Amundsen, tuba
Lars Mollerup, slagverk
Olav Dag Hegna, gitar/banjo
Alle Jazzinteresserte, vi kan glede dere med en skikkelig hyggelig Glad-jazz-kveld på Pavarotti fredag 4. Oktober!! Dørene åpner kl. 19.00, og til svingende toner selges tapas, pølse i brød og andre enkle delikatesser og selvfølgelig noe å drikke til.
“En sang fra fortiden”
Gallerieier Zach er ribbet i livet. Galleriet hans er nesten konkurs, og eksen hans har flyttet med datteren til USA. Far og datter møtes nå kun på Skype. Han er besatt av maleren Charles Aubrey, kunstneren som kunne male følelser direkte på lerretet. Hans portretter fra slutten av trettiårene er berømte.
Zach skriver bok om maleren, men fremdriften har stoppet opp. Han drar til Dorset for å få en nystart via undersøkelser om hva som egentlig skjedde med maleren, hans familie og hans favorittmodell, den hundsede, mobbede fattigjenta Mitzy.
Zach skriver bok om maleren, men fremdriften har stoppet opp. Han drar til Dorset for å få en nystart via undersøkelser om hva som egentlig skjedde med maleren, hans familie og hans favorittmodell, den hundsede, mobbede fattigjenta Mitzy.
Katherine Webb
Katherine Webb har på to år solgt mer enn 100 000 bøker i Norge.
Katherine Webb (f. 1977) vokste opp i landlige Hampshire før hun begynte å studere historie ved Durham University. Siden har hun hatt tilhold i London og Venezia, men bor nå i Berkshire vest for London.
Webb brakdebuterte i 2010 med Arven (på norsk i 2011), og fulgte opp med Det du ikke ser i 2011 (på norsk i 2012) og En sang fra fortiden i 2012 (på norsk i 2013).
Hun har akkurat levert sin fjerde roman, som kommer ut i England høsten 2013.
Katherine Webb (f. 1977) vokste opp i landlige Hampshire før hun begynte å studere historie ved Durham University. Siden har hun hatt tilhold i London og Venezia, men bor nå i Berkshire vest for London.
Webb brakdebuterte i 2010 med Arven (på norsk i 2011), og fulgte opp med Det du ikke ser i 2011 (på norsk i 2012) og En sang fra fortiden i 2012 (på norsk i 2013).
Hun har akkurat levert sin fjerde roman, som kommer ut i England høsten 2013.
Det finnes ikke fremmede land. Det er den reisende som er fremmed.
Med ukens bevingede ord
i bakhodet la vi nok en gang ut på ferd hvor vi med i ”bagasjen” også hadde med påminnelsen om at vi ikke måtte glemme at vi er gjester i de landene vi besøker. Dette siste føler vi en gang i blant at vi heller ikke må glemme her i dette landet hvor vi bor. Og en slik påminnelse er det kanskje flere som trenger nå og da. Men, som sagt, så la vi nok en gang ut på et båtcruise. Denne gang et golfcruise. I og med at vi til stadighet var i land og spilte golf, kan det saktens diskuteres om det kan kalles cruise som betyr at man oppholder seg om bord på et skip over lengre tid, men vi kom til den slutningen at ordet golfcruise er dekkende. Så la oss se litt på noe av det vi opplevde på vårt ti dager lange golfcruise rundt Irland og Skottland. Det blir antagelig en salig blanding av inntrykk og golfspill etter hvert som hva som skjedde dukker opp i minnet.
Er slike reiser dyre?
Det golfcruiset vi valgte virket noe dyrt i utgangspunktet, men når vi summerte opp alt som hadde vært inkludert, var denne turen faktisk ikke dyrere enn de vi har vært på tidligere. Når vi tar med at green-fee lå på rundt 2.000 norske kroner på hver bane og caddy 500, pluss 400 i tips til de samme, og at alle måltider og drikkevarer var inkludert, ombord i skipet også (tips inklusive her), så ble det faktisk ikke dyrt. Nåja, alt er relativt, men dog likevel. Da vi ankom hotellet i Dublin, leverte vi inn golfutstyret. Dette ble fraktet fra sted til sted, så neste gang vi måtte ta tak i bag’n selv, var den dagen vi reiste hjem. Så planlegger man et cruise hvor man til de grader blir tatt vare på, kan vi på det varmeste anbefale PerryGolf. Kommer garantert til å velge dette selskapet neste gang også. Enten det blir for å spille golf eller ikke. Og er det en eller flere i reisefølget som ikke spiller golf, tar opplegget hensyn til dét også. For orden skyld var skipets navn Azamara Quest, i akkurat passe størrelse.
Imponerende eller irriterende?
Etter å ha spilt på forskjellige baner i de to ovennevnte land denne sommeren, har vi ikke helt bestemt oss for hvilke av avsnittets overskrift beskrivelse som passet best. Annerledes var banene i hvert fall. Vi kan kanskje si det på den måten at det første ordet beskriver banene, og det andre vårt spill på disse i for oss uvante omgivelser. Nå har vi spilt på linksbaner her i Spania også, men det blir liksom ikke samme ”svungen” over inntrykkene av disse sammenlignet med de i golfens hjemland som man ofte omtaler Skottland som. Eller som vi opplevde det når vi kom over til Skottland at her er golf kultur. Innebar det for eksempel at man spilte golf på andre måter enn hva man er vant til fra Norge og Spania? Til en viss grad kan man si det. Utformingen av banene gir dekning for en slik påstand slik vi opplevde det. Så følg med.
Irland først
Når vi sier Irland først, er det fordi det var i Irland turen startet med spill på to baner før vi beveget oss videre over til Skottland hvor vi litt senere på turen skulle overvære den siste dagen av ”The Open Championship”. Men altså først Irland hvor det hele startet med ett døgn i Dublin hvor det i ferietiden virket som hele landets innbyggere var samlet i denne byen, og da spesielt i bydelen ”Temple Bar”. Det var mange som ”advarte” oss mot den som de mente ville være for vill og støyende for oss. En fordømt måte å prøve å fortelle oss at vi var blitt for gamle, spør du oss. Men, det vi ”Oslogutta” tålte på 1950-tallet, skulle vi nok grei nå også. Som sagt, denne byen inklusive ”Temple Bar”, er en opplevelse i juli måned. Og den nevnte støyen? Den var det mye av. Hele døgnet! Selv midt på dagen var det bare ståplasser inne på barene som alle hadde støyende musikk i form av irske folkesanger og melodier. Kanskje noe å tenke på for norske barer i ferietiden. Ikke det med irsk, men det med folkemusikk - - -.
Så over til litt golf
Den første banen vi spilte på var ”The K Club” (”The Kildare Hotel & Country Club), også kalt ”The Palmer Course”, etter golflegenden Arnold Palmer som designet banen. ”The Ryder Cup” ble spilt på denne banen i 2006. Og nå altså ferierende ”spanjoler” fra Norge. ”The K Club” var for øvrig ikke en linksbane, altså en bane med havet inn fra den ene siden, som for øvrig ikke har noe med uttrykket ”Links” å gjøre. Men, det kommer vi tilbake til i et senere nummer. Denne banen var egentlig for en parkbane å regne med mye vann i spill; altså mere i tråd hva man er vant med fra det europeiske kontinentet. Bunkerne inklusive. Senere skulle dette bildet forandre seg totalt. Og det gjorde det til gangs allerede på den neste banen som var ”The Royal County Down Golf Club” i Newcastle i Nord Irland. Hvordan vi ble møtte på ”The K Club” ses tydelig på bildet. Der stod boggy’ene på rekke og rad med utstyret lastet opp påskrevet våre navn og fra hvilket hull vi skulle starte denne dagen med ”shot gun” start.
”Cleek” eller ”Mashie”?
Når det gjaldt utstyret, følte vi det som et smart trekk at vi ikke tok med oss driveren til disse banene, selv om dét var mer av praktiske hensyn på flyreisen enn noe annet. Ikke ”Spoons ” heller for den del. For ikke å snakke om ”Brassie”, ”Cleek”, Mid-Irons” eller ”Mid-Mashie”. Her var det med den erfaringen vi etter hvert tilegnet oss, ”Mashies”, ”Mashie-Niblick” og ”Niblick” som funskjonerte best. Man har jo vært i golfens hjemland må vite. For etter et opphold på skotske baner, føler vi at det er disse betegnelsene på køllene som gjelder. Tradisjonene blir holdt i hevd. Hva betegnelsene står for? Dét skal vi se litt på en eller annen gang i løpet av høsten.
Hva er en skår?
Interessant at i et land (Norge) hvor det snart ikke finnes en reklame som ikke inneholder et eller flere engelske ord og uttrykk, på ”død og liv” skal radbrekke golfspråket med sin lange historie og et for alle spillere forståelige språk? Eller sagt på en annen måte: ”man skal høre mye før ørene detter av”, som er et kjent sitat i Norge. Dette uttrykket får oss til å lure på om noe tilsvarende finnes for ting man leser? Tror ikke det, men det som fikk oss til å tenke i de baner, er uttrykker ”lave skårer” vi leste om i forbindelse med en golfturnering. Nå har man i alle år brukt det engelske uttrykket ”score” om det man oppnår i golf. Høy eller lav score. Ingen er i tvil om hva som menes. Men, skår? Tja, oppnår man ikke det man hadde håpet på å oppnå på en dag på golfbanen, så kan det kanskje være et ”skår i gleden”? Det var kanskje ikke det man siktet til denne gangen? Men, det er klart at hadde man en lav score den dagen - - -. Kanskje vi skulle ta frem et synonym for ”skår i gleden” som kan være ”malurt i begeret”, men det passer kanskje best dersom man på hull 19 har gått tom for øl den dagen? Men, ”lave skårer”? Ryk og reis!
”Nu går alt så meget bedre”
Det er ikke uttalelsen fra en tidligere norsk statsminister vi tenker på, men parkeringsbestemmelsene på Villaitana Golf som vi skrev om her i Aktuelt Spania i sommer. Det vi kan glede mange med denne gangen er at nå vil det være gratis å parkere der. Ikke bare om man skal spille, men også for de som trener eller besøker restauranten. I tillegg vil det som vi skrev om på forsommeren, bli enkelte forandringer. ”Blue Green” som har tatt over drifte av banene har gått til innkjøp av 80 nye elektriske golfbiler, og at man vil skifte ut sanden i bunkerne, så vel som gjøre om på restauranten og klubbhuset. Vi gleder oss.
Fysiakos kjøper hjertestarter
Det norske firmaet Fysiakos i Albir mener at hjertestartere er en trygghet for både kunder og ansatte. Derfor investerer de i både utstyr og kunnskap som redder liv.
Det å ha en hjertestarter tilgjengelig og kunnskap om å bruke den, er en viktig service overfor kundene. Men det gir også ekstra trygghet for oss som jobber her, mener Bjørn Harald Kristiansen.
- Minuttene teller når noen får problemer, og vi kan jo ikke alltid stole på at ambulansen er like rundt hjørnet. Derfor ønsker vi å være på den sikre siden, forteller Kristiansen. - Vi har jo en del kunder med hjerteproblemer og andre sykdommer. Men det er like viktig at vi som jobber her også har denne tryggheten. Plutselig er det kanskje en av oss som ligger på gulvet, og da er det greit å ha kolleger som kan redde liv.
I Norge er der flere og flere bedrifter som investerer i hjertestartere og som gir sine ansatte opplæring i førstehjelp. Dette er en positiv utvikling, mener Einar Irjan Ananiassen fra Røde Kors Førstehjelp. Han er instruktøren som skal til Spania for å holde flere kurs i november.
- Vi mener at alle bør lære seg livreddende førstehjelp. Det er ikke så vanskelig å lære, og det er veldig bra å ha litt grunnkunnskap når man plutselig har behov for det. Plutselig er det kanskje du som er den som må trå til for å redde noen i en ulykke eller ved akutt sykdom.
Dette trenger ikke å skje på jobben, det er kanskje statistisk sett større sjanse for at det skjer hjemme, på stranden eller på bilveien. Jeg er veldig glad for at vi nå også får henvendelser fra firma i Spania som ønsker førstehjelpsopplæring på norsk, forteller Ananiassen til Aktuelt Spania.
Det skal arrangeres førstehjelpskurs på Costa Blanca fra 9. til 12. november. Privatpersoner eller firma som ønsker førstehjelpskurs kan kontakte Røde Kors Førstehjelp.
- Minuttene teller når noen får problemer, og vi kan jo ikke alltid stole på at ambulansen er like rundt hjørnet. Derfor ønsker vi å være på den sikre siden, forteller Kristiansen. - Vi har jo en del kunder med hjerteproblemer og andre sykdommer. Men det er like viktig at vi som jobber her også har denne tryggheten. Plutselig er det kanskje en av oss som ligger på gulvet, og da er det greit å ha kolleger som kan redde liv.
I Norge er der flere og flere bedrifter som investerer i hjertestartere og som gir sine ansatte opplæring i førstehjelp. Dette er en positiv utvikling, mener Einar Irjan Ananiassen fra Røde Kors Førstehjelp. Han er instruktøren som skal til Spania for å holde flere kurs i november.
- Vi mener at alle bør lære seg livreddende førstehjelp. Det er ikke så vanskelig å lære, og det er veldig bra å ha litt grunnkunnskap når man plutselig har behov for det. Plutselig er det kanskje du som er den som må trå til for å redde noen i en ulykke eller ved akutt sykdom.
Dette trenger ikke å skje på jobben, det er kanskje statistisk sett større sjanse for at det skjer hjemme, på stranden eller på bilveien. Jeg er veldig glad for at vi nå også får henvendelser fra firma i Spania som ønsker førstehjelpsopplæring på norsk, forteller Ananiassen til Aktuelt Spania.
Det skal arrangeres førstehjelpskurs på Costa Blanca fra 9. til 12. november. Privatpersoner eller firma som ønsker førstehjelpskurs kan kontakte Røde Kors Førstehjelp.
RETTIGHETER VED FORSINKET ELLER KANSELLERT FLY
I dette nummeret skal vi se litt på hovedreglene om forbrukerens rettigheter i møtet med flyselskaper når store forsinkelser eller kanselleringer oppstår. De fleste har nok vært i en slik situasjon, og vet hvor frustrerende og kaotisk situasjonen kan oppleves. Da er det greit å ha klart for seg hvilke rettigheter man egentlig har, fordi du kan ikke forvente at flyselskapene frivillig og uoppfordret skal gi deg det du har krav på (dessverre).
Regelverket finnes i praksis i EU-forskriften CE no. 261/2004. Reglene gjelder for alle flyvninger ut av eller inn i en flyplass som ligger innenfor EØS-området. Juridisk sett deler regelverket inn i 3 typetilfeller: 1) Du blir nektet ombordstigning pga. overbooking. 2) Flyvningen er mer enn 2 timer forsinket. 3) Kansellering av flyvningen.
I alle tre tilfeller eksisterer det rett til en normert erstatning i størrelsesorden 250-600 euro pr. passasjer (størrelsen avhengig av hvor lang flyvningen er). Denne erstatningen er et «plaster på såret» som du har krav på i tillegg til ren utgiftsrefusjon, tilbakebetaling av flybilletten, mat, drikke osv. I prinsippet stenger ikke disse reglene for krav om ytterligere erstatning hvis man mener å reelt sett ha tapt enda mer penger, men ytterligere erstatning kan bare kreves i de ordinære domstoler. Når man tar stilling til passasjerenes rettigheter, må hendelser og avvik på reisen måles opp mot den reisekontrakten du har inngått med flyselskapet (grunnleggende sett at de skal ta deg fra A til B på visse tidspunkter).
Ad. 1 - overbooking: Flyselskapet er pliktig til å forsøke å finne passasjerer som frivillig godtar å fly på et annet tidspunkt. Hvis man likevel må nekte ombordstigning til passasjerer, har selskapet rett til å gjøre dette. Hvis passasjeren ikke godtar å bli stående igjen og ønsker å heve kontrakten med flyselskapet, skal flybilletten tilbakebetales, og omkostninger med reise fra flyplass tilbake hjemstedet mm. dekkes. Hvis han godtar å ta et senere fly via ombooking, har han krav på forpleining om dette tar mer enn 2 timer. I begge tilfeller har passasjeren krav på den den normerte erstatningen på inntil 600 euro.
Ad. 2 - forsinkelse: Ved forsinkelser utover 2 timer har passasjerene krav på forpleining. Hvis forsinkelsen medfører overnatting, er selskapet pliktig til å stille hotell til disposisjon. Ingen passasjer skal måtte godta å sove på flyplassen. Hvis forsinkelsen er på over 4 timer (tidsgrensen er noe avhengig av flyvningens lengde), utløses i tillegg retten til den normerte erstatningen på inntil 600 euro. Hvis forsinkelsen varer utover 4 timer kan du også velge å heve kontrakten, og i tillegg til normerstatningen få tilbakebetalt flybilletten + utgiftsrefusjon for reise til/fra flyplassen.
Ad. 3 - kansellasjon: Selskapet har de samme plikter her som under pkt. 1 og 2, og passasjerene de samme rettigheter. Dette vil i praksis si at du ved kansellering av flyvningen har krav på en erstatning som plaster på såret. Du har videre krav på utgiftsrefusjon, eventuelt at et akseptabelt reisealternativ stilles til din disposisjon. Hvis flyselskapet har informert deg mer enn 2 uker før kanselleringen, og gitt deg et reelt alternativ, har du ikke krav på den normerte erstatningen.
Unntak fra reglene finnes alltid. I dette tilfellet er unntaket flyselskapene ofte forsøker å forsvare seg med, en regel fra retspraksis som sier at hvis kanselleringen/forsinkelsen skyldes «ekstraordinære omstendigheter» som selskapet ikke kunne ha unngått uansett hvor gode rutiner de hadde hatt, så er det ikke grunnlag for erstatningskrav fra passasjerene, eventuelt at disse reduseres til halvparten. Det er en tendens hos selskapene til å forsøke å skyve «alt mulig» inn under dette unntaket.
Klager må først fremmes til flyselskapet. Hvis du ikke får medhold der, fremmes kravet innenfor forvaltningssystemet ulike steder avhengig av landet reklamasjon fremmes. I Norge er det hos Transportklagenemda og i Spania er det Agencia Estatal de Seguridad Aérea (AESA). Krever man erstatning utover reglene i EU-forskriften, må ordinært søksmål tas ut og vanlige regler om bevis osv. vil bli anvendt.
Høsten er over oss, selv om vi foreløpig ikke merker den så godt her i Alfaz del Pi. BIFROST ADVOKATER ønsker uansett både nyankomne og veteranene velkommen tilbake i varme og deilige Spania, og vi ser frem til en flott høst og en skyfri vinter.
Clinica Benidorm reddet Brit
Selv om du er gitt opp i Norge, betyr ikke det at alt håp er ute. Brit Jorunn Aasland, selv sykepleier, har fått oppleve på kroppen hvordan norsk helsevesen kan fungere på det verste.
Den 70 år gamle seksbarnsmoren er tilbake i Spania for å gjennomføre den siste behandlingen mot kreftsykdommen som nesten tok knekken på henne. Hadde hun ikke selv tatt affære, er det store muligheter for at hun allerede ville vært død. Nå sitter hun foran oss, tilkoplet maskinen som tilfører kroppen den siste behandlingen med cellegift, men en frisk og fin ansiktsfarge. Svein Carlo Bjerke, den norske pasientkoordinatoren for skandinaver ved sykehuset, forteller om en pasient i en veldig skral forfatning som ankom sykehuset i mars. Da var hun utkjørt etter feilbehandling ved Drammen Sykehus, der de pukket på at hun hadde tarmkreft, og mottok cellegift i henhold til den diagnosen. Hennes familie, blant dem hennes datter, som selv er lege, hadde mistanke om at Brit var feildiagnosert, og krevde nye undersøkelser. Kort fortalt rant alle anstrengelser ut i sanden. Pasienten hadde tarmkreft og sånn var det med den saken.
Heldigvis har Brit en bror, John Haavardsvold, selv sykepleier og meddriver av Costa Blanca Nursing. Han ba søsteren prøve Hospital Clinica Benidorm, som er kjent for sin spisskompetanse innenfor kreftbehandling. Som sagt så gjort, familien satset sparepengene, og Brit kom til Benidorm i mars, hvor blodanalyse og CT straks ble igangsatt. Sykdomsforløpet gjorde at legene i Benidorm fattet mistanke om at svulsten måtte sitte en annen plass. 4. mai i år ble hun operert på Hospital Clinica Benidorm. Det ble raskt konstantert at legene i Drammen tok feil. Moderkreften lå i livmoren og ikke i tarmen. Legene fortalte at cellegiften hun hadde fått mot tarmkreft ikke virket mot kreften i livmoren, snarere tvertimot, hun ble bare dårligere. Etter flere runder med cellegift er kreften forduftet, selv om legene ikke kan “friskmelde” henne før etter 5 år.
Man kan bli rystet av å lese gjennom hennes sykejournaler fra Drammen Sykehus. Diagnosen er stadig vedheftet svevende betegnelser som “sannsynlig” og “antatt”, ord som til fulle bekrefter at legene langt fra var skråsikre på diagnosen. Brit er naurligvis oppgitt og skuffet over at de samme legene viste så liten vilje til å gå videre med nye omfattende undersøkelser. Selv om Drammen Sykehus etter en artikkel i VG, “la seg flate”, skinner det likevel igjennom “at de gjorde det beste de kunne”. For pasienten låter jo ikke dette særlig tillitsvekkende. I Drammen sier sykehuset at man ikke ga opp pasienten, men Brit har et helt annet syn på den saken. Hun fikk til slutt utlevert mengder med morfin og paralgin mot smerter, til tross for at hun da ikke hadde store smerter. Svaret hun fikk var at “dette er forebyggende”.
At denne historien ender som en solskinnshistorie , kan hun takke legene i Benidorm for. At hun har sterke synspunkter på norsk helsevesen, er lett forståelig. Hun har lagt ut hele familiens sparekonto for å redde livet. - Men hva skal man med penger, hvis man ikke har livet, som hun sier. Sett på bakgrunn av at hun ble feildiagnosert er det naturlig at hun får sine utlegg tilbake. Om noen uker vil resultatene av den siste cellegiftbehandlingen på Hospital Clinica Benidorm foreligge. Akkurat nå ser alt veldig lyst ut.
Heldigvis har Brit en bror, John Haavardsvold, selv sykepleier og meddriver av Costa Blanca Nursing. Han ba søsteren prøve Hospital Clinica Benidorm, som er kjent for sin spisskompetanse innenfor kreftbehandling. Som sagt så gjort, familien satset sparepengene, og Brit kom til Benidorm i mars, hvor blodanalyse og CT straks ble igangsatt. Sykdomsforløpet gjorde at legene i Benidorm fattet mistanke om at svulsten måtte sitte en annen plass. 4. mai i år ble hun operert på Hospital Clinica Benidorm. Det ble raskt konstantert at legene i Drammen tok feil. Moderkreften lå i livmoren og ikke i tarmen. Legene fortalte at cellegiften hun hadde fått mot tarmkreft ikke virket mot kreften i livmoren, snarere tvertimot, hun ble bare dårligere. Etter flere runder med cellegift er kreften forduftet, selv om legene ikke kan “friskmelde” henne før etter 5 år.
Man kan bli rystet av å lese gjennom hennes sykejournaler fra Drammen Sykehus. Diagnosen er stadig vedheftet svevende betegnelser som “sannsynlig” og “antatt”, ord som til fulle bekrefter at legene langt fra var skråsikre på diagnosen. Brit er naurligvis oppgitt og skuffet over at de samme legene viste så liten vilje til å gå videre med nye omfattende undersøkelser. Selv om Drammen Sykehus etter en artikkel i VG, “la seg flate”, skinner det likevel igjennom “at de gjorde det beste de kunne”. For pasienten låter jo ikke dette særlig tillitsvekkende. I Drammen sier sykehuset at man ikke ga opp pasienten, men Brit har et helt annet syn på den saken. Hun fikk til slutt utlevert mengder med morfin og paralgin mot smerter, til tross for at hun da ikke hadde store smerter. Svaret hun fikk var at “dette er forebyggende”.
At denne historien ender som en solskinnshistorie , kan hun takke legene i Benidorm for. At hun har sterke synspunkter på norsk helsevesen, er lett forståelig. Hun har lagt ut hele familiens sparekonto for å redde livet. - Men hva skal man med penger, hvis man ikke har livet, som hun sier. Sett på bakgrunn av at hun ble feildiagnosert er det naturlig at hun får sine utlegg tilbake. Om noen uker vil resultatene av den siste cellegiftbehandlingen på Hospital Clinica Benidorm foreligge. Akkurat nå ser alt veldig lyst ut.
Villajoyosa på turistjakt
Mens nabobyen Benidorm utviklet sin turisme helt fra 1950 tallet, var Villajoyosa fornøyd med sine sju sjokoladefabrikker, en fiskeflåte bestående av 80 fartøyer og eget jordbruk. Først nå, mange tiår senere, byr byen seg frem for turisme.
Det skyldes et sterkt behov for å utvikle byens næringsliv. Nå har byen bare tre sjokoladefabrikker og kun et tyvetalls fiskebåter igjen. Derfor trenger Villajoyosa arbeid til flere av sine mer enn 30 000 innbyggere.
Ifølge byens ordfører, Jaime Lloret, tilbyr de turistene ro og fred, kulturelle opplevelser og 14 kilometer med sandstrand.
Ifølge byens ordfører, Jaime Lloret, tilbyr de turistene ro og fred, kulturelle opplevelser og 14 kilometer med sandstrand.
- Dessuten har vi massevis av solrike dager og et klima dere ofte lengter etter, smiler Lloret. Han er født og oppvokst i byen, og har hele sin familie her. Derfor kjenner han alle byens fasetter.
- Vi ønsker oss spesielt norske turister fordi de er kultiverte, velutdannede og ofte velstående, sier han. - Flere nordmenn har allerede kjøpt seg hus i gamlebyen her og rehabilitert dem. Nordmennene virker å like det livet vi lever her, og mange av dem integrerer seg på en god måte.
Helseturisme
Ifølge ordføreren har byen tradisjonelt sett ikke brydd seg særlig om turistene. De, som ville jobbe i den bransjen, fant seg lett arbeid i Benidorm. Men han ønsker ikke at Villajoyosa skal konkurrere med Benidorm. – Nei, sier han, vi skal komplementere det nabobyen har å by på.
Byens myndigheter samarbeider allerede med de norske helseinstitusjonene, Vista Mar og Solgården om å styrke helsetilbudet i byen. Ifølge felles planer ønsker man å bygge opp et norsk sykehus som hovedsakelig vil kunne tilby rehabilitering. Dessuten ønsker man å grunnlegge en sykepleiehøgskole hvor sykepleiere kan videreutdanne seg.
Byens myndigheter samarbeider allerede med de norske helseinstitusjonene, Vista Mar og Solgården om å styrke helsetilbudet i byen. Ifølge felles planer ønsker man å bygge opp et norsk sykehus som hovedsakelig vil kunne tilby rehabilitering. Dessuten ønsker man å grunnlegge en sykepleiehøgskole hvor sykepleiere kan videreutdanne seg.
- Slik kan Villajoyosa bli et attraktivt sted også for helseturisme, sier Lloret. Han innser at kommunen må samarbeide med det private næringslivet og nevnte institusjoner for at man skal kunne nå disse målene. – Vi kan hjelpe til og legge til rette, sier han, men vi trenger ekstern finansiering.
Likevel ønsker han ikke noen eksplosiv turisme i byen. Planen er å øke antall hotellsenger fra 700 til 2000. Villajoyosa har i dag tre hoteller. Lloret ser for seg at byen kan romme to hoteller til uten å miste sitt særpreg.
Stor utstilling 2014
Villajoyosa er en gammel by. Opp gjennom historien har kjente folkeslag erobret den i tur og orden; først fønikere, så romere, senere korsfarere og muslimer eller «moros» som spanjolene kaller dem. Alle har de etterlatt seg minnesmerker, for eksempel Sant Josefs tårn tre kilometer øst for byen. Tårnet stammer fra romernes tid i området. Dessuten kan man se den gamle muren rundt gamlebyen og dens kirke. Dessuten arrangerer byen fortsatt festivalen «Moros y Christianos» til minne om da de kristne vant byen og Sør-Spania tilbake.
Men en spennende fortid gir ikke nødvendigvis levebrød for dagens innbyggere. Derfor planlegger kommunen en stor utstilling sommeren 2014 som skal speile byens historie. Det skal være et samarbeid mellom ulike museer i byen og bli del av en kulturell vandring gjennom dens sentrum. Blant annet skal Valors sjokolademuseum inngå som en del av utstillingen.
Men en spennende fortid gir ikke nødvendigvis levebrød for dagens innbyggere. Derfor planlegger kommunen en stor utstilling sommeren 2014 som skal speile byens historie. Det skal være et samarbeid mellom ulike museer i byen og bli del av en kulturell vandring gjennom dens sentrum. Blant annet skal Valors sjokolademuseum inngå som en del av utstillingen.
Dykketurisme
Byens tradisjonsrike havn gir også grunnlag for ulike sportsaktiviteter som seiling og kajakkpadling. Like utenfor kysten ligger det et gammelt vrak fra romersk tid. Vraket ligger på ca. 25 meters dyp og skal inneholde flere beholdere som romerne fraktet ulike varer i. Denne måneden sender man dykkere ned for å undersøke vraket og mulighetene for å starte dykkerturisme dit. Planen er å tilby dykkere å besøke vraket fra og med neste sommer.
Til topps for helsehjelp
I desember reiser advokaten og friluftsmannen Thomas Rønning til Argentina. Målet er å nå toppen av Sør-Amerikas høyeste fjell, Aconcagua. Med seg i bagasjen har han drømmen om at ekspedisjonen skal bidra til å hjelpe nødlidende spanjoler.
Mange spanske innbyggere opplever å miste jobben, og etter hvert også boligen. De havner på gaten og blir avhengige av hjelp. Spansk Røde Kors ser deres behov og prøver å skaffe penger til mobile dagsentre. Det vil si en slags «caravan» som kan tilby hjemløse blant annet mat, rene klær, hygieneartikler, legetilsyn og akutt helsehjelp. Poenget er å kunne drive oppsøkende virksomhet blant de nye hjemløse. Men med alvorlige kutt i de offentlige helsebudsjettene, er Røde Kors avhengig av hjelp fra private for å få dette til. Derfor har de henvendt seg til blant annet Lions, Rotary, Odd Fellow losjen og Frimurerlosjen i Valenciaregionen hvor Rønning er medlem.
Det var her han fikk ideen om å kombinere drømmen om toppen av Aconcagua med å skaffe minst 10.000 euro til et mobilt dagsenter her i Alicanteprovinsen.
Det var her han fikk ideen om å kombinere drømmen om toppen av Aconcagua med å skaffe minst 10.000 euro til et mobilt dagsenter her i Alicanteprovinsen.
- Jeg understreker at jeg betaler reisen og alle utgiftene i forbindelse med klatringen selv. De pengene som kommer inn, vil gå uavkortet til helsehjelpprosjektet, understreker Rønning.
Han er tiltrukket av frimurernes moralkonsept som pålegger sine medlemmer å hjelpe andre til å oppfylle sitt potensial. Derfor vil Rønning hjelpe til.
Ekspedisjonen til Aconcagua
Fjellet strekker seg 6992 meter over havet, og blant fjellklatrere er det bare topper i Himalaya som regnes for å være tøffere å bestige. Aconcagua ligger i Andesfjellene på grensen til Chile, og regnes blant «The Seven Summits», de sju høyeste fjellene på hvert kontinent. Stormer fra Stillehavet kan føre til at temperaturen på toppen av fjellet i verste fall synkes ned til minus 40-50 grader Celsius. Det kan også være orkanvinder der som gir en effektiv kulde på minus 70 – 80 grader. Da gjelder det å dra med seg riktig utstyr.
- Hvert år er det ca. 30 klatrere som dør på Aconcagua, forteller Rønning. – Enten fordi de fryser i hjel, faller ned, fatter feil beslutninger på fjellet, eller de omkommer som følge av høydesyke.
Selv omtaler han ruten opp langs nordøst siden av fjellet som en tøff fjelltur. Noen spasertur er det neppe. Rønning skal lede en gruppe på fem erfarne klatrere opp til fjellets topp. De vil starte oppstigningen fra 2.600 m høyde over havet, og base camp for den alpine høyfjellsklatringen ligger på 4.200 meters høyde over havet. Underveis vil de ha med seg GPS utstyr for å publisere bilder og kommentarer fra turen. Samtidig vil man kunne følge ekspedisjonens bevegelser på et web-satellitt kart, som sammen med bildene og kommentarene, vil være tilgjengelig både på ekspedisjonens blogg og på sosiale medier. Målet er å nå toppen av fjellet 15.desember under den ca. 30 dager lange ekspedisjonen.
Du kan bidra
Ekspedisjonen ønsker som sagt å skaffe veldedighetspenger til veie for dette gode formålet. Dette vil bli gjort på flere måter. Vanlige donasjoner kan gjøres til aksjonens bankkonto i Banca March (se kontonr. nedenfor i faktaboksen).
- Mange nordmenn er svært privilegerte sammenlignet med hjemløse spanjoler. Særlig vi som bor i Spania, og har blitt svært godt og varmt tatt imot av spanjolene, har nå en utmerket anledning til å være solidariske og rekke dem en hjelpende hånd, avslutter Rønning.
Før og etter ekspedisjonen vil det bli solgt diverse artikler og minner fra turen (T-skjorter, fotografier, steiner fra Aconcagua osv.). Man kan også sponse Rønning med et visst antall kroner pr høydemeter han lykke si nå. Mer informasjon gis på ekspedisjonens nettsider (se nedenfor i faktaboksen).
For lokalt næringsliv eksisterer muligheten til å kjøpe sponsormerker på ekspedisjonens jakker, ryggsekker og luer. Ekspedisjonen får god mediadekning på Costa Blanca, både i det skandinaviske og britiske miljøet, samt i Mjøsdistriktet i Norge. Ta kontakt med Thomas Rønning hvis dette er av interesse for din bedrift.
Du kan følge ekspedisjonen for å hjelpe hjemløse spanjoler i Alicanteområdet, samt de ulike mulighetene for å gi økonomisk støtte, på deres blog eller sosiale medier.
Navn på ekspedisjon:
White Sentinel Charity Climb
Ekspedisjonsleder:
Advokat Thomas Rønning
Tidspunkt:
Avreise, 24. november 2013.
Antatt dato bestigning:
15. desember 2013.
Blog:
http://whitesentinelcharityclimb.blogspot.com.es/
Facebook:
www.facebook.com/pages/White-Sentinel-Charity-Climb/144885982362709
Twitter:
https://twitter.com/WHITESENTINEL28
Bankkonto:
ES90 0061 0313 6900 2653 0114, Swift: BMARES2M.
Epost:
thomasronning71@gmail.com
jueves, 19 de septiembre de 2013
Gir global oppvarming matkrise?
Man leser stadig at global oppvarming er det største problemet menneskeheten står overfor, mens en nøktern vurdering av det vi vet om sannsynlige konsekvenser av global oppvarming, bør tilsi at det er andre miljøproblemer som er mer alvorlige. Når det gjelder klimaendringer, virker det å være en systematisk overdramatisering som man ellers ikke ser. Det statstøttede Bjerknessenteret hevdet for en tid siden at: «Klimaendringer kan skape matkrise». De hevder at matvareetterspørselen globalt vil fordobles innen 2050. Konklusjonen er klar: «Dessverre vil klimaendringene kraftig redusere den globale matvareproduksjonen de neste femti årene». En halvering av verdens matvareproduksjon ville selvsagt være en enorm katastrofe. Påstandene fortsetter å bygge på en antatt temperaturøkning i årene framover, selv om målingene viser at gjennomsnittstemperaturen ikke har steget de siste 15 årene, til tross for at CO2-utslippet har fortsatt å øke merkbart. Det skulle logisk sett ikke være grunnlag for å hevde at det stadig blir varmere på kloden. Dette til tross, politikerne gir seg ikke. Miljøpartiene fortsetter å hevde at det stadig blir varmere, selv om de virkelige målingene avviser dette. Jens Stoltenberg sa under Obamas besøk i Stockhom at det var viktig å få redusert klimagassene (les CO2). Hvorfor skjer dette? Er det bare et godt alibi for å kreve inn ekstra avgiftskroner feks co2-avgiften på drivstoff som går til alt annet enn klimatiltak.At miljøorganisasjonene tvilholder på disse tesene, er forståelig. Det er jo redselen for undergangen som sørger for at de får offentlige overføringer og kan drive sin virksomhet videre.
Den ene uavhengige forskeren etter den andre (som ikke får statsstøtte) avviser sammenhengen mellom CO2 og klimaforandringer. De mener klimaendringene hovedsaklig er forårsaket av andre ting enn økt CO2. Men tilbake til kjernen. Uventede sommere med uventede temperaturer, varme som kalde, reduserer avlingene. Men det er fordi bonden ikke er forberedt. Dersom det nå skulle vise seg at temperaturen økte merkbart, vil dyrkingsmetodene tilpasses dette. Man ville velge velge vekster som tålte varmere klima. Får man en global oppvarming i det tempo som FNs klimapanel og miljøaktivister forespeiler, men som ingenting tyder på i dag, vil det utvilsomt gi en rekke uheldige utslag. Da blir det samtidig et stort paradoks at de samme som er bekymret for at klimaendringer skal svekke matforsyningen i verden, ved å bruke en stadig større del av verdens jordbruksarealer til produksjon av bioetanol. Det store demokratiske problemet når det gjelder klimadebatten synes å være at de som er skeptiske ikke slipper til. Norge er i den forbindelse et av de værste landene, der pressen samlet ser ut til å ha forbud mot å mene noe annet statsministeren. De som har veldig mye kunnskap på området, astronomene, har fått munnkurv og de får sjelden uttale seg i media, med mindre de ønsker og bli fratatt midlene og observatoriene sine. De har mandat til og forske på alle planeter, stjerner, galakser og univers. Men når det kommer til vår egen planet så vet politikerne best og mest.
Den ene uavhengige forskeren etter den andre (som ikke får statsstøtte) avviser sammenhengen mellom CO2 og klimaforandringer. De mener klimaendringene hovedsaklig er forårsaket av andre ting enn økt CO2. Men tilbake til kjernen. Uventede sommere med uventede temperaturer, varme som kalde, reduserer avlingene. Men det er fordi bonden ikke er forberedt. Dersom det nå skulle vise seg at temperaturen økte merkbart, vil dyrkingsmetodene tilpasses dette. Man ville velge velge vekster som tålte varmere klima. Får man en global oppvarming i det tempo som FNs klimapanel og miljøaktivister forespeiler, men som ingenting tyder på i dag, vil det utvilsomt gi en rekke uheldige utslag. Da blir det samtidig et stort paradoks at de samme som er bekymret for at klimaendringer skal svekke matforsyningen i verden, ved å bruke en stadig større del av verdens jordbruksarealer til produksjon av bioetanol. Det store demokratiske problemet når det gjelder klimadebatten synes å være at de som er skeptiske ikke slipper til. Norge er i den forbindelse et av de værste landene, der pressen samlet ser ut til å ha forbud mot å mene noe annet statsministeren. De som har veldig mye kunnskap på området, astronomene, har fått munnkurv og de får sjelden uttale seg i media, med mindre de ønsker og bli fratatt midlene og observatoriene sine. De har mandat til og forske på alle planeter, stjerner, galakser og univers. Men når det kommer til vår egen planet så vet politikerne best og mest.
