I naturen forekommer tungmetaller og grunnstoffer i visse mengder. De finnes sjelden i ren form, og vil verken produseres eller forsvinne av seg selv. I berggrunnen finnes stabile bindinger av grunnstoffer og tungmetaller som kan inngå i forskjellige kjemisker forbindelser. Dersom disse forbindelsene blir frigitt kan de være giftige for naturen, mennesker og dyr.
Nødvendig men giftig
Det finnes grunnstoffer i naturen som er helt nødvendige for vår eksistens i mindre konsentrasjoner, men som kan være svært giftige i for store mengder. Eksempler på slike grunnstoffer kan være krom, selen, fluor og kobber. Kjente eksempler på giftige grunnstoffer er kvikksølv, bly, arsen, kadmium og aluminium. Uorganisk kvikksølv er mindre giftig,men den organiske kvikksølvformen metylkvikksølv er meget giftig.For arsen er det helt omvendt der uorganiske arsenforbindelse har høy giftighet og organiske arsenforbindelser har lavere giftighet.Før et grunnstoff kan være giftig for kroppen må det være oppløselig slik at det kan tas opp via slimhinner eller tarm. Tungmetaller er en gruppe grunnstoffer og omfatter bly, kadmium, kvikksølv, nikkel, krom og sink.Myndighetene har fastsatt øvre grenseverdier for bly, kadmium og kvikksølv i en del næringsmidler og fôr.
Hoper seg opp i kroppen
Dioksin og PCB er miljøgifter som akkummuleres (hoper seg opp) i kroppen til fisk, dyr og mennesker. De største kildene er fet fisk, fiskelever og den brune maten inne i krabbeskjellene. Ved inntak over lang tid kan dette føre til nedsatt immunforsvar, dårlig fruktbarhet, økt risiko for hormonlidelser, nevrologiske sykdommer og kreft.
Spis fet fisk
Fet fisk tar opp mest tungmetaller, og helsemyndighetene mener vi maksimalt bør spise 400 gram fet fisk fordelt på to måltider pr uke for å unngå for store belastninger med tungmetaller og miljøgifter.Større inntak fet fisk gjennom mange år øker risikoen for overbelastninger med dioksiner og PCB. Når vi da først spiser fet fisk er det viktig å velge riktig slik at vi får i oss mest mulig av den essensielle omega 3 fettsyren.
Motstridende anbefalinger
Anbefalingene blir noe motstridende når vi blir anbefalt å spise mer fisk og mindre kjøtt, og samtidig advares det mot å spise mer enn 2 måltider pr uke for å unngå overbelastninger.
Hvordan skal vi da få i oss nok av den antiinflammatoriske og betennelses-hemmende Omega 3 fettsyren når dette i størst grad finnes i den fete fisken. For lite Omega 3 øker risikoen for betennelser og kroniske sykdommer. Spiser vi ikke nok fet fisk anbefales det å ta kosttilskudd av god kvalitet med Omega 3 og antioksidanter. Det er store varisasjoner i kvaliteten på de fettsyrene som tilbys, og inntak av fettsyrer med dårlig kvalitet kan virke mot sin hensikt. Din lokal KI-Terapeut har spesialopplæring om dette og hjelper deg gjerne med gode råd om fettsyrer. Det er viktig å velge tilskudd av god kvalitet med kraftige og gode antioksidanter.
Ferskvannsfisk
Miljøforurensinger gjør at ferskvannsfisk kan inneholde helseskadelige mengder kvikksølv. Det advares mot at gravide skal spise for eksempel gjedde, ørret og røye over en kilo samt abbor over 25 cm, mens det for den øvrige befolkningen ikke anbefales å spise disse fiskene mer enn en gang i måneden.
Ellers er det synd at vi som bor langs Mjøsa ikke anbefales å spise Mjøsaørret over 2,5 kg da den inneholder for store mengder kvikksølv, og er derfor ikke tillatt for salg til forbruker. Selv om kvikksølv forekommer naturlig ser det ut som den største forurensningen i Sør - Norge kommer fra industrien og atmosfæriske avsetninger fra andre land med stor forurensning.
Kvikksølv
Kvikksølv er av de giftigste og farligste tungmetallene vi blir eksponert for, og kan i verste fall være dødelig.Kvikksølvforgiftningen kan medføre store skader på cellemembramer og skade våre gener ved at det forstyrrer DNA og RNA molekylene. Overbelastning hos gravide kan gi foster-misdannelser. Innånding av kvikksølvdamp kan gi hukommelsestap, hodepine, blærebetennelse og skjelvinger. Kroppen binder organiske kvikksølvforbindelser og på denne måten kan det trekke inn i biomembramer og utvikle kroniske sykdommer da hjernen og sentralnervessystemet skades. Mye tyder derfor på at kvikksølvforgiftning kan være årsak eller medvirkende årsak til for eksempel Multippel Sklerose/MS og Parkinsons.
Kilder til forgiftning
Kilder til forgiftning kan være forurenset fisk og skalldyr, men også øyendråper og diverse andre legemidler. Vaksiner har også være kilde med stoffet Thimerosal (et kvikksølvholdig konserveringsmiddel). Thimerosal har vært brukt i legemidler siden rundt 1930, men er i dag forbudt.
Amalgam den største kilden: den største kilden til kvikksølvforgiftning er sannsynligvis amalgamfyllinger. Sølvamalgam består av 50% kvikk-sølv samt sølv, kobber, tinn og zink. Kvikksølv er ikke stabilt og ved tygging og bruk av tyggegummi frigis kvikksølv. Det frigis mye kvikksølv når fyllingen settes og senere er det de gamle amalgamfyllinger som frigjør mest kvikksølv. Tannleger, tannlegeassistenter og labaratoriearbeidere har derfor vært en utsatt yrkesgruppe med tanke på skader av kvikksølvforgiftning.
Bly
Bly er av de mest vanligste tungmetallene. Tidligere ble bly brukt i petrokjemiske produkter som bensin og olje,maling, lim og diverse kosmetikk. Flyplasser kan være aktuelle kilder for frigivelse av bly. Bruk av bly har gjennom har gjennom tidene gjort mye skade. Det er derfor i dag forbud mot bruk av bly i visse sammenhenger, men brukes fortsatt i visse produkter som rusthemmere, diverse legeringer, blybatterier og ammunisjon. Bly ligger spedd omkring naturen på skytefelt. Det er liten sjanse for at bly kommer i drikkevannet da det binder seg til humus. Dersom vannet er bløtt eller surt kan det forekomme at bly tas opp i vannet. I USA regner de med at 25% av befolkningen er utsatt for skader på grunn av mye bly i vannet da det hyppig forekommer rust i vannrørene. Det antas at det er tilsvarende problemer i Europa.
Sentralnervesystemet SNS kan får alvorlige skader dersom det blir eksponert for bly. Studier viser at bly kan ramme utviklingen av hjernen hos barn og at det påvirker IQ negativt. Det er også påvist at bly i drikkevannet skader kalsium metabolismen, de røde blodlegemer og kan være årsakt til nyresvikt, høyt blodtrykk og hjerte-karsykdommer. Ved overeksponering tas bly opp i steden for Calsium i skjelettet og vil bli lagret der og kan på denne måten være med i utviklingen av osteoporose. Bly er også satt i sammenheng med økt risiko for å utvikle nevrologiske sykdommer som Parkinsons. Spontanabort og barnedød er ogå satt i sammenheng med bly i springvannet.
Aluminium
Aluminium er ett av jordens vanligste metalliske grunnstoffer. Det er store mengder aluminimum på jorden. Selv om det er store mengder, er ikke aluminiumen en del at de biologiske prosessene i levende organismer. Aluminimium blir oppløst under sure forhold slik at det kan absorberes av planter og dyr. I Norge finnes sure områder der forholdene er perfekte for aluminimum.
Det finnes naturlige konsentrasjoner av aluminimum i vann og WHO har satt grenser for hvor mye som aksepteres. Det forekommer også aluminimum i vegetasjonen, i forskjellige jordarter og de fleste bergarter.
Aluminimumssalter benyttes i antiacid/syrenøytraliserende medisiner, som antiklumpemiddel i krydder, bordsalt, pulversupper, fløteerstatninger og
deodoranter. Det brukes også aluminium-sulfater som utskillingsmiddel i renseanlegg for drikkevann. Ellers finnes aluminiumskilder i kokekar/kasseroller og aluminiumsfolie.
Overeksponering av aluminium har vært satt i sammenheng og kan være årsak eller medvirkene årsak til alfzheimers lidelser og skader i kalisumstoffskiftet som kan være årsak til utvikling av osteoporose/benskjørhet.
Geir Magne Andersen
Ki-Terapeut
Foreleser
Informasjonstelefon 653 63 76 61
Epost: ragnhild@herbaplus.es
