Feria de Murcia - en sann folkefest!

Med innslag fra det årlige slaget mellom Moros og Cristianos.

Tre hele dager til ende, varer det. Fra fredag den trettende til og med søndag den femtende september feirer folk i Murcia denne allsidige folkefesten.

Fredag, 13.09. Kl.19 spilles det gratiskonserter på forskjellige steder over hele byen. Kl. 21. spilles det Hip Hop i den store Murciaparken og kl.21.30 i Parque Fofó spiller gruppen Lemon Pop. Kl. 22 på Plaza de Cruz Roja blir det rock n´ roll. Forskjellige grupper vil her spille for å minnes den engelske gruppen Queen.

KL. 22.30 blir det flere opptog gjennom gatene bl.a. et stort blomsteropptog.  I den vakre Malecón-haven avsluttes så denne første fiestadagen med stort fyrverkeri.

Lørdag, 14.09. Kl. 9 spilles det Petanca  og vinnerne får premie. Dertspilles på den store plassen Plaza de la Pergola de San Basilio. Påmelding før kl. 8.30. Kl. 10.30 drar de to store gruppene med maurere og kristne gjennom byen. Kl. 11 åpner det store kunsthåndverk-markedet på plassen Quartel de Artellería. Her stiller kunstnere fra hele Pais Valencia ut sine varer. Om kvelden kl. 20 blir det fest for barna på Plaza de Cruz Roja.

Kl.21. samler maurere og kristne seg i Alameda de Colon for å gjennomføre et fantastisk opptog gjennom byen til Plaza Fuensanta.  Kl. 22 holder gruppen Boygroup Auryn  sin konsert i Murcia Parken.

Søndag 15.09. Hele dagen blir det konserter på festplassen Los Huertos. Det vil også bli servert småretter og tapas med drikke. Noen av gruppene er los Bravas, Los Gallos Rojos og den engelske gruppa The Blue Cow fra Calpe.  Kl. 12.30 blir det store, fargerik opptog med kristne og muslimer.

Read More

Hotell i særklasse

Visste du at i Calpe er det en ung norsk jente som driver et fullverdig hotell. Trude Opseth er bare 26 år gammel og hotelldirektør på Hotel Gran Sol. Vi hadde fornøyelsen av å bo der et døgn.

Det første som slo oss da vi kom inn i resepsjonen var det avslappende miljøet, uformelt og fritt for stress.  Her er det ingen stramme damer eller herremenn i uniform som står på geledd. Uformelt, men hyggelig.  Denne fredagskvelden var det duket for arrangement, med middag, musikk og dans, noe de forøvrig arrangerer hele året.  Over 70 gjester hadde meldt fra at de kom, og fart på sakene ble det da Trude gjorde sin entre en times tid før arrangementet etter planen skulle starte. Rommene på dette helårsåpne hotellet er nylig pusset opp, og den leiligheten, eller la oss kalle den suiten, vi var heldige å få tildelt, hadde full utsikt mot festplassen.  Det er et godt tips til dere som vil prøve å bo her, spør etter leilighet, de er romslige, lekkert møblert og gir deg mye luft. Vi hadde i tillegg en fanatstisk utsikt mot bassengområdet og Calpeklippen. 

Tilbake til kveldens arrangement.  La det være klart med en gang. Dette hotellet er utstyrt med en prima kokk.  Alt vi bestilte var av topp kvalitet med utsøkt smak, fra først til sist. Mens kvaliteten var høy, er ikke prisene egnet til å skremme noen.  Her er også menyen satt sammen på en genial måte. Normalt vil det jo lønne seg å velge dagens meny om man er riktig sulten. Ja, den var der til 15 euro, inkl drikke. Det geniale består i at du også kan velge fra a la carte rettene og la disse gå inn i menyen. Prisene står bare ved hovedrettene. Velger du 3 retter, koster dagens meny deg prisen som står bak hovedretten, f.eks ovnstekt lammeskulder til 17,50 euro, som altså inkluderer forrett, dessert og en drikke, eksempelvis 1/2 flaske vin. Det er en ide flere burde ta til seg.

Etterhvert som gjestene strømmet på, steg stemnningen. Her var det mange som kjente hverandre fra før, og det er tydelig at Trude har klart å skape et miljø med en herlig blanding av fastboende og hotellgjester. Dermed har hotellet, som ligger midt i en urbanisasjon med samme navn, blitt et samlingssted for mange fast-boende, deriblant et stort antall briter. Denne kvelden sang friske Claire Gingell til kjente slagere, og gjestene fant fort dansetakten. 

For de fastboende som ikke har eget basseng, finnes muligheten for å benytte hotellets fasiliteter. Nå ønsker Trude at flere nordmenn skal få øynene opp for det hun kan tilby i Calpe.  Dette er ikke noe vanlig hotell, derfor kaller vi det et hotell i særklasse, uten sammenlikning forøvrig med TV-serien og John Cleese.  Dersom vårt inntrykk av hotellet, stemningen og maten er identisk med normalen,  kan vi anbefale Hotel Gran Sol på det sterkeste. Og ønsker du et privat arrangement, kan dette være stedet. Hygg dere!  En kort veibeskrivelse: Ta av til Calpe Sur fra N-332. Følg veien til rundkjøringen ved Masymasbutikken på venstre side. Du tar til venstre og følger hovedåren. Det er et godt stykke, så ikke mist tålmodigheten, du har ikke kjørt feil.  Du finner etterhvert hotellskiltet på høyre side.

Hotelldirektør Trude 

Historien bak det norske hotellet i Calpe er ganske morsom.  Familien har en bakgrunn fra Torrevieja, der Trudes farmor har hatt feriested i mange år. Nå ville Trudes pappa,  Tor, ha sitt eget feriehus for familien i Spania. Men han endte opp med et hotell.  For 3 år siden startet eventyret, med to av familiens døtre som var interesserte og villige til å ta utfordringen med å starte opp hotelldrift i Calpe. Etter en stund fant imidlertid Siw ut at hun ville gjøre andre ting, og Trude ble igjen alene.  26-åringen er ikke av skuggredde slaget.  Hun jobber hardt, smiler, er hyggelig med gjestene og går aldri tomhendt på vei tilbake til kjøkkenet. Hun har sin grunnkompetanse med bachelor fra BI og har vel hatt en liten drøm om en gang å få til en restaurant eller hotell. Drømmen besto også i å reise ut. To fluer i et smekk, lenge før hun hadde tenkt seg det, alt fordi pappa var på jakt etter feriehus. Nå er det slik at familien må ta seg til takke med det rommet som ledig når de kommer på besøk. Familien og pappa kommer så ofte de kan og håper alt skal gå bra. Vi tror de kan slappe av. Hotellet ser ut til å være i de beste hender.

Read More

Mer Kjøttbullar, Lingonsylt og Billy bokreoler!

´Den første IKEA, i Pais Valencia, åpnet med brask og bram den 17. Juni! I Alicante har IKEA i flere år hatt konkrete planer om å bygge, men de lokale politikerne under ledelse av borgermester Sonia Castedo Ramos har trenert saken av frykt for konkurranse. Og om det blir noe IKEA i Alicante i det hele tatt, nå med én i Murcia og én i Valencia, er vel et godt spørsmål.

Særlig for Skandinaver er IKEA et begrep. Enten er det en lystig tur til en forretning full av trevarer og fargeglade tekstiler. Pluss, naturligvis, - en tur på kafeen for å spise litt nostalgisk husmannskost og kanélbullar. Mens for andre er dette en svensk dinosaur som selger deg ting i flatpakke som du må sloss med i timevis for å få montert.

Noen tall:

IKEA-bygget i Valencia er på over 37 mål; - så stort som et småbruk i Småland, Sverige! Det kostet 60 millioner Euro, har 400 ansatte i butikken, og 80 arbeidsplasser utenfor. Med plass til 2200 biler  og en restaurant som rommer 200 personer er IKEA, Valencia, Alfafar, det nest største i Spania! Litt skremmende var det da IKEA søkte etter folk. 100.000 søknader strømmet inn til firmaet på én måned i desember 2013.

Nå må ikke vi, på Costa Blanca, lenger dra til Murcia, Madrid eller Zaragoza på IKEA besøk.

For å spare energi er hele IKEA-belysningen utstyrt med LED sparepærer og  man har i stor utstrekning benyttet solpaneler. Derfor regner ledelsen med en innsparing på 40% strømforbruk. Regnvann vil bli samlet og brukt på forskjellig vis.

Det var svensken Ingvar Kamprad som i 1943 begynte sitt beskjedne IKEA. Et konsept hvor han solgte forskjellige møbler i flatpakke og hvor kunden selv måtte sette dem sammen. Fordelen var at disse flatpakkene kunne sendes med posten og etter hvert ble det populært å kjøpe slike flatpakker. I dag er det IKEA-forretninger over store deler av verden og bare her i Spania er det femten stykker.

Hvor går veien:

Du kjører A7  nordover mot Barcelona. Syd for Valencia etter at du har betalt gebyr kommer etter hvert avkjøringen Alfafar med et stort IKEA skilt.  Sentret ligger i det store kjøpesentret Alfafar Parc, seks km. sør for Valencia.

Read More

Nytt dagsenter tatt i bruk i la Nucia

Sent, men godt, Herr Kunsel.

Det nye sentret ”Centro de Dia”, i la Nucia, er nå offisielt åpnet og her har la Nucia fått et av de mest moderne dagsentrene på Costa Blanca. Borgermester Bernabé Cano var tilstede under åpningen og han fikk mye ros for  dette moderne dagsentret. Bygget er på tre etasjer med flere rom for sosialtsamvær, kafeteria og behandlingsrom for  forskjellige tjenester.  

Hva tilbyr så et slikt dagsenter? AS har vært innom og kan fortelle at eldre her får behandling i fysioterapi, fotterapi, stell av håret og andre tjenester. De eldre kan komme å få noe og spise, de kan delta i forskjellige kurs og workshops, de kan lese, prate eller bare sitte og hvile ut. Lege, sosialarbeider og psykolog vil besøke sentret regelmessig og en sykepleier vil alltid være tilstede.

Centro de dia i La Nucia blir primært et senter hvor de eldre kan være dagsover, slik at de pårørende får en hvilepause. Mens de er på sentret kan de ta imot besøk av slekt og venner. Men under måltidene er det ingen besøk.

Noe om tankegangen bak Centro de Dia.

I en pressekonferanse utredet daglig leder Ana Pérez litt om filosofien bak dette dagsentret. Hun fortalte at firmaet Nos Importas.SL vil stå for driften og de er allerede i gang med å finne gode aktiviteter for de eldre. Her blir det plass til 40 personer, men vi ønsker ikke flere, sier  Ana Pérez. Jobben vår blir å gi førti eldre en god opplevelse på Centro de Dia og det kan vi ikke gjøre hvis det blir for mange.

På dette dagsentret vil vi hjelpe til med å fylle de eldres behov. Mens mange eldre blir oversett, eller ikke hørt, så vil vi her ta tid til å  lytte.  Hvis, for eksempel noen ønsker å ta seg en dukkert i et svømmebasseng så vil vi forsøke å arrangere dette. Likeledes vil vi gi de eldre anledning til å jobbe med forskjellige materialer som tre, leire, garn og acryl-maling. 

Her vil bli tilbudt work-shops hvor de eldre kan være med å forme ting. Det er en viktig del av livet vårt, dette med å forme og skape ting og dette vil vi ta hensyn til her, sier Ana Pérez. Vi vil også ha et bibliotek her og aviser og blader på forskjellige språk. La Nucia er multi-culti, smiler Ana Pérez og vi vil derfor ha flere ansatte  som snakker fremmedspråk og disse vil bli ansatt etter hvert som behovet melder seg.

Og i den forbindelse vil jeg presisere at vi ønsker at la Nucias mange utenlandske eldre vil gjøre bruk av  Centro del Dia. Alt du trenger er din residencia og en adresse i  la Nucia. Vær snill å fortell la Nucias utenlandske pensjonister at de er hjertlig velkommen til å benytte seg av dette dagsentret, sier Ana Pérez.

Avenida Carretera, rett ved siden av supermarked Mas y Mas. Som en prøveordning vil sentret være åpent fra 08.00 til 22.00.

Read More

Pensjonistklubben i Alfaz gjenoppsto som Fugl Fønix!

Har du hørt om Hogar de Pensionista, (Pensjonistenes Hjem) i Alfaz del Pi?  Vel nå i varmen er dette en herlig oase med skyggefulle trær som hjelper til å holde deg kald! Enten kan du sitte ute, eller inne i den kjølige spisesalen. Om dagen serveres en god og enkel lunsj til åtte Euro, men om kvelden forvandles Hogar de Pensionista til en koselig BarBQ restaurant med alle tiders grillmeny til 13.30 Euro!

I dag kommer gjester fra mange land, men det var ikke alltid slik: For noen år siden var Aktuelt Spania for første gang på besøk hos Hogar de Pensionista. Den gang kom vi inn i et mørkt og støvete lokale hvor det satt noen mørke og støvete og spiste eller drakk: En eksklusiv klubb for eldre spaniere som ingen andre visste om, eller hadde trang til å besøke! Men etter hvert stakk det innom en vågal utlending eller to, og så ble det kjent at dette var et godt og rimelig spisested.

Et godt Tips i Sommervarmen:

Riktig fart på Hogar de Pensionista  er det blitt nå i august/september etter oppussingen. Flere og flere stikker innom og spisekartet blir bare bedre og bedre! Betjeningens språkkunnskaper  er ikke blitt pusset opp, men spisekartet har mange bilder så det er bare å peke. Etter seks måneder, var de ferdige med å pusse opp den gamle hacienda´n og resultatet er blitt imponerende.  Lyse, luftige spiselokaler med gode stoler og glade farger på veggene. I den vakre, fredelige haven sitter en stor gruppe glade gjester fra mange land med en matbit eller et godt glass. Enten finner du deg en plass i skyggen under de løvrike trærne, eller ute i sola hvis du tør.

Uten mat og drikke……

Om dagen serverer Hogar de Pensionistas en enkel og rimelig lunsj: Den dagen da vi spiste der var dagens Menu del Dia: Gaspacho, en kald grønnsakssuppe. Deretter Bacalao, hvite, faste torskestykker med poteter, grønnsaker og smeltet smør. Dessert: hjemmelaget ostekake. Drikke inkludert. 8 Euro! Det er ikke tvil om at Hogar de Pensionistas er blitt et bra sted for et godt måltid! På søndager er det også levende musikk og show. Enjoy!

Hyggelig Grillfest

Om kvelden blir Hogar de Pensionista forvandlet til en koselig BarBQ restaurant med grillmeny til 13.30 Euro! Se her: Først får du servert baconsalat og en hvit, spansk geitost. Derpå kommer det reker i hvitløksaus. Og så begynner The Bar BQ: Forskjellige biffer, koteletter, ribbe og pølser, alt stekt på en diger åpen grill. Pluss de forskjellige sauser og ketchup som må til når der  serveres grillmat. Valget er ditt!  Bakt potet og annet tilbehør. Et godt glass vin en kald øl eller mineralvann.

Husk at på lørdagskvelden er det levende musikk til grillmaten så da kan du ta deg en svingom. En virkelig koselig kveld.

Denne Hogar de Pensionista restauranten er Casa de Culturas nærmeste nabo i Alfaz del Pi. 

Som regel er det ikke nødvendig  å bestille bord, men på grillfestene om kvelden kan det være lurt.

Read More

Helse

Urinveisinfeksjon, hold det surt for urinveiene!

Selv om sommeren snart er på hell, er denne tiden fortsatt en høytid for urinveisinfeksjoner, både hos store og små. Mange opplever gjerne tilbakefall året rundt. Og vi kan nok være enige i at dette er fryktelig vondt! Men fortvil ikke, det finnes arme råd.

I størst grad er det kvinner som blir rammet, men også barn. Gravide kan også være utsatt på grunn av mekanisk press fra livmoren.

Årsaken er at bakterier kan komme opp i blæren via urinrøret, og tarmbakterien E. Coli er som regel syndebukken av bakterier ifølge Pasienthåndboka.

Vi er tildligere blitt anbefalt å drikke fersk appelsinjuice da det er surt for bakteriene, men hva vi glemmer her er at appelsiner har mye fruktsukker i seg. Derfor kan det virke mot sin hensikt. Bakterier lever på sukker, husk det.

Urinveisinfeksjon blir ofte behandlet med antibiotika hos legen. 

Og med antibiotika følger det med nedsatt immunforsvar etterpå og gjerne litt krøll i tarmfloraen. 

Derfor kan det være en idé å prøve en naturlig vei først.

Hva kan du gjøre selv for å forhindre urinveisinfeksjon?

- Sørg for å tømme urinblæren ved hvert toalettbesøk (spesielt etter seksuell aktivitet).

- Drikk nok vann og urtete daglig.

- Unngå vått badetøy og å sitte på kalde flater.

- Vask hender og skift undertøy hver dag. Bruk giftfrie vaskeprodukter.

- Gå til kiropraktor! De sørger for fin flyt for nervesystemet i bekkenet.

- Hold kroppen varm. Spesielt føttene.

Urinveisinfeksjon er meget smertefullt og går man for lenge med gjentatte infeksjoner kan det utvikle seg til nyrebekkenbetennelse. 

Hva kan du gjøre om du er utsatt?

- Gå tur for å holde blodsirkulasjonen gående.

- Drikk vann hyppig.

- Styr helt unna sukker! 

- Spis tranebær, men pass på at de er usukret.

- Sørg for at området rundt underlivet, magen og korsryggen holdes varmt. Surr et ullskjerf eller   lignende rundt livet.

- Eddik kan også virke effektivt. Bland et par teskjeer i et glass med litt lunkent vann og drikk 2-3 ganger om dagen.

- Oppsøk en alternativ lege om smertene ikke avtar.

Hva kan du ta av tilskudd?

- Innta c-vitamin gjerne flere ganger i døgnet. Erfaringer har vist at å innta 1000 mg i timen når det er på sitt verste tar knekken på urinveis-infeksjonen, men husk at for mye c-vitamin på en gang kan gi løs mave. Finn ut hvor høy dose du tåler, og fordel det utover døgnet (ref tidligere artikkel om c-vitamin).

- D-Mannose er et enkelte sukkermolekyl som forekommer naturlig. Det anses å være en trygg, pålitelig og effektiv behandling for urinveisinfeksjoner og har vist seg å være svært effektiv på å   eliminere E. coli- bakterier fra urin-veiene. Det er trygt for begge kjønn, barn og gravide (kom innom oss i Helsekosten for mer informasjon om dette!)

- Tranebærkapsler, 400 mg daglig i en periode på minst 2 uker.

Vær sur mot infeksjonen, da kommer den forhåpentligvis ikke tilbake!

Og fortsatt god sommer! 

Med vennlig hilsen

Melissa Thelwall Bjargo

Utdannet kostholdsveiledning og innehaver av helsekosten i Albir

Read More

Golf

                                                               

Å ikke lage en plan, er å planlegge å feile.

                                                    -Guillermo

Lage en plan for hvert hull?

Med bakgrunn i ukens bevingede ord, kan vi trygt si at det er ikke bare for hvert hull man bør, eller rettere må, planlegge, men for hvert eneste slag.  Gjør man ikke det, er man garantert å feile.  Om man ikke med hvert slag, så i hvert fall for de aller fleste.  Det hcp de flest av oss spiller på her nede, og ellers for den sak skyld spiller på i det hele, er en bekreftelse på akkurat denne problemstilingen.  Så hva bør man gjøre? 

Enkelt og greit: Visualiser det slaget du tenker å gjøre.  Vurder ballens leie, ønsket distanse, vind, terreng, (mulige) hindringer, planlagt ballbane, og hvor du ønsker at ballen skal lande med tanke på det neste slaget.  Velg så den rette køllen. 

Det er på dette tidspunkt noen vil prøve seg med at da kan det bli vanskelig å holde oppe hastigheten på banene.  Feil igjen!  Ovenstående er av de ting man fortar seg på veien frem til ballen sin.  Da vil man i stedet bruke mindre tid.  Resten tar vi på det ”19. hullet”.

Psyke ut en motstander i fotball?

De som så VM-kampen der Holland skiftet ut målvakten før straffesparkkonkurransen, og så dennes oppførsel i sitt forsøk på å psyke ut motstanderne, forstår hva vi mener.  Det som fikk oss til å tenke på dette og det som ellers skjedde under kampene i årets verdensmesterskap i fotball hvor vi opplevde stort sett bare å se en gjeng med feige pøbler som overfalt og sparket ned motspillerne, helst bakfra, i stedet for å takle dem på det som tidligere ble sett på som ærlig og normalt.  Gjorde man dette på en ordentlig måte, ble det ikke en gang frispark. Langt mindre gult kort.  Utviklingen måtte vel kanskje bli sånn når trenerne antagelig har fortalt spillerne at ”sikring er noe mor skifter når lyset har gått”.  Skulle ikke forundre oss om de tror det selv også.  

Nå er det sikkert mange som ikke er enige med oss i at dagens fotball mangler det som skal til for å gjøre spillet bedre igjen, men det bekymrer oss ikke; for i ”fotballverdenen” er vi overbeviste om at hadde for eksempel Lionel Messi stilt opp i gul regnfrakk en dag, hadde sikkert de fleste av dagens trenere og spillere løpt rundt i tilsvarende neste dag.  Så fantasiløst har fotballen dessverre utviklet seg.  På den annen side, var det kanskje ikke tilfeldig at det var Tyskland og Argentina som tross alt kom til finalen.  La oss håpe, for det er vel alt vi kan gjøre at verdens fotballtrenere har fått med seg poenget om hvordan fotball kan spilles; og la oss for øvrig håpe at den pøbeloppførselen vi var vitne til på banene under VM er et fotballfenomen; og ikke et resultat av en generell utvikling i de respektive samfunn.  Eller kanskje det er nettopp hva det er - - -.  Vi får dog håpe at trenere og leder fikk med seg noe av angrepsfotballen til Tyskland og forsvarsspillet til Argentina.

Men hva med å psyke ut en motstander i golf? 

Leser man i golfreglene, Seksjon I – Etikette; Oppførsel på banen, står det greit at ”Til forskjell fra mange andre idretter; spilles golf for det meste uten overoppsyn av en dommer;  Spillet avhenger av den enkelte redelighet til å vise hensyn til andre spillere og å overholde reglene.  

Alle spillere bør oppføre seg på en disiplinert måte, alltid vise høflighet og en god sportsånd, uten hensyn til hvor konkurranseinnstilt de måtte være.  Det er ånden i golf spillet”.  Tar man en titt på forangående avsnitt forundrer det oss faktisk om hvordan det overhodet er mulig å dele ut premier for ”fair play” i fotball.

Det er dog et par tilfelle i golf vi kunne tenke oss å gjengi, og så kan man spørre seg selv om slikt er et forsøk på å psyke ut en motstander, eller om der bare er hyggeprat og humor.  Det første tilfellet er han som under den sosiale praten før utslaget i en match, sier at ”jeg elsker matchspill, for da behøver jeg ikke spille bra, men bare vinne hullet”.   Eller det andre tilfellet hvor det ble spilt to-mannslag i matchspill, og akkurat like før utslag kommer den partneren opp på tee og presenterer seg med ordene: ”hei, jeg heter Ghor og er homoseksuell”.  Nå er han ikke det, snarere tvert om, men det hele artet seg slik at deres motstandere den dagen tydelig ble overrumplet og ikke viste helt hvordan de skulle forholde seg; og forvirringen gjorde at de ikke scoret et eneste poeng de første fire hullene.  Var det humor, eller et forsøk på å psyke ut motstanderne?  Stred dette mot Seksjon I i golfreglene?  Vår venn, en av NGF’s internasjonale dommere, sier at ”Det å psyke ut motstanderen i en match, er naturligvis en del av spillet.  For eks. det å gi putter. 

Det kan gjøres på mange måter. Til å begynne med kan man gi halvlange putter, men etter hvert korte inn. En annen vri er å henvende seg til motspilleren like før han skal slå ut og si: Si meg, puster du i baksvingen (dette er mellom venner)?  Det man ikke kan gjøre er å sabotere motspillerens spill med lyder e.l.  Altså litt psyking er OK, men ufint spill er ikke bra.  Forøvrig står det ingen ting spesifikt om dette i golfreglenes etikette”.  

Vel, da er det vel greit å la reglene om etikette stå som de er.  Eller sagt på en annen måte, så er det ingen grunn til å gjøre noe annet enn å forholde seg til ”Seksjon I – Etikette; Oppførsel på banen”.  Når dette er sagt, er det uansett viktig og holde det hele på et akseptabelt nivå.  Eller retter, golf er bare en lek og et tidsfordriv som all annen sport og idrett.  De fleste av oss foretrekker å ha det litt gøy på golfrundene og da blir det nok inne i mellom hva man kan kaller ”mobbing”.  På den annen side oppfører vi oss selvfølgelig hundre prosent sportslig korrekt.  Det er ingen som ødelegger for andre.  Med andre ord, det er forskjell på selskapsrunder og konkurranser; og da kan det være like greit å kjøpe med seg en flaske vin fra ”super’n” på vei hjem; og heller kalle det noen oppfatter som ”konkurranser” med vinflasker som premier, for selskapsrunder.

Ikke ny bane  -  NYTT NAVN!

Nå skal riktig nok navnbyttet godkjennes av generalforsamling i oktober, men det skal mye til at det ikke går gjennom.  Det er altså Club de Golf Don Cayo vi kan fortelle om som nå i forbindelse med klubbens 40-årsjubileum, mest sannsynlig vil få navnet Altea Golf Club.  Ellers blir klubben som den har vært; nemlig, ”En privat medlemsklubb åpen for besøkende”.  Ser man på bildet av klubbhuset som kommer enda bedre frem på klubbens hjemmesider, må man vel si seg enig i en slik beskrivelse.  Et poeng som kom opp i debatten, er at det ene ordet ”Cayo” kan få enkelte spansktalende til å tenke på noe annet enn golf for å si det på den måten.  

Hygg dere videre!

Hilsen

Guillem

Guilleno@gmail.com 

Read More

Et besøk i fjellbyen Tárbena

Dagsturen denne gangen  går til en ekte fjell-landsby, tre kvarters reise fra kysten. Veien dit er til tider bratt og svingete, men det er en god, bred vei som ikke burde volde problemer. I dette vakre bergogdal området passer det godt å ha en picnic, så hvis du føler for det kan du jo pakke kurven med mat, kaffe på termos, drikke i kjølebag og sette kurven  i bilen.

Veien til Tárbena: Du kjører først gjennom la Nucia og Polop. I rundkjøringen i Polop tar du veien til venstre mot Guadalest og når du kommer ned bakken  til veikrysset kjører du til venstre, opp i fjellene mot Bolulla. På veien, opp fra Polop, har du en enestående utsikt mot Guadalest og fjellene i bakgrunnen. Husk kamera for her  finner du mange motiver!

I Bolulla på høyre side av veien ligger et fint picnicområde med griller, vann, bord og benker, men dette er kanskje noe tidlig? Veien videre oppover fra Bolulla til Tárbena er en ekte fjellvei med mange skarpe svinger. Stopp ved utsiktspunktet og se panorama-utsikten over store deler av Costa Blanca. Nå passer det kanskje med en picnic?   Men du nærmer deg raskt Tarbena, så det er best å vente litt.

Fremme i Fjellbyen

Når du kjører opp den siste kneika, ser du Tarbena som et ørnerede øverst i fjellet.  Pueblon gir et flott inntrykk der den ligger. Dette er en skikkelig flere hundre år gammel pueblo, så gatene i Tárbena er trange. Derfor bør du parkere  ved innkjørselen til pueblo´n. Og før du går inn noe sted så ta en spasértur til Plaça Santa Anna, et lite  torg rett opp fra veien som går til Begravelsesplassen, (cementerio). Her har du en flott utsikt til åker og eng, flere pueblos og  nísperosplantasjer like til Benidorm.  Pluss de  syv blåner og et stort, blått Middelhav. Alt gratis!

Fjellbyen med en dramatisk historie:

I Middelalderen sto hele Tárbena tom i mange år fordi  den mauriske befolkningen forlot pueblo´n da kong Ferdinand kastet ut jøder og muslimer fra Spania i 1540 årene. Noe seinere kom en gruppe med Mallorcanere til Tárbena og bygget pueblo´n opp igjen. Det er etterkommerne av dem som bor i Tárbena idag. De tok med seg oppskriftene fra Mallorca på blodpudding, røde, svarte og hvite pølser. Pølser som Huncelagos Butifarras, og Blanquets. Disse lages i Tárbena den dag idag. Gå til den lokale slakterforretningen Embutidos Petito de Parada Font del Botó hvor den kraftige Maria Carmen selger hele utvalget av pølser og puddinger. Og hver gang hun legger en pølseremse på vekta så roper hun Muy Buena og det er de virkelig også.

En rød restaurant

Casa Pinet i Tárbena; - en gammel kommunistcelle i dagens Spania. Midt i Tárbena, vegg i vegg med kirken ligger det rødmalte vertshuset. Og Jerónimo Pinet er naturligvis der, kledd i svart og med berét på hodet.

Hans ville taler om hvordan samfunnet skal reddes er viden bekjent. Men folk kommer ikke bare for å høre ham, eller se på museums-restauranten. Nei, de kommer også for å spise.

Så snart du kommer inn døra føler du ånden til Che Guevarra og Gabriel Garcia Lorca. På veggen  henger flagget til den folkevalgte republikken som Franco styrtet med sin borgerkrig. Her er brev og hilsener fra alle verdenshjørner pluss en mengde plakater, fotos og flagg rundt alle  veggene i flere rom. Ja, dette er så absolutt et museum med rødskjær! Maken finnes ikke i Spania og Casa Pinet er blitt berømt og beryktet over det hele land.

En tur rundt i  Casa Pinet

Vi får eieren, Jerónimo Pinet til å vise oss rundt. Dette er i sannhet et ekte, venstrevridd museum som går over flere rom. Her henger bilder av mange kjendiser med dedikasjoner fra Fidel Castro, Nelson Mandela, Willy Brandt, og Vaslav Havel, for bare å nevne noen.  Og i gjesteboka står det personlige hilsener fra Olof Palme, Jens Stoltenberg, Gerhard Schrøder og flere andre som alle har besøkt Jerónimo og spist på Casa Pinet.  Helt siden året før Franco døde i 1974, - har Casa Pinet vært samlingsstedet for folk på venstresida fra hele Pais Valencia. Hit kommer de for å ta seg et godt glass vin og diskutere, her har de møtene sine.  Under diktaturet var Casa Pinet også et sentrum i motstanden mot Franco, men da måtte de gå stille i dørene!

Politikerhuska svinger opp og ned

Jerónimo  forteller at det i den siste tida har vært mindre engasjement blandt lokalbefolkningen. Men nå under krisetida blir folk igjen mer interessert i partiene på venstresida, sier Jerónimo Pinet. Når folk mister jobben så ønsker de at samfunnet var litt mer menneskelig. Jerónimo er særlig opptatt av at femti prosent av Spanias ungdom står uten jobb. Han kaller denne generasjonen “Sin”, null-generasjonen uten utdannelse, uten jobb, uten kultur og uten respekt.

Her burde regjeringen  ta ansvar, sier Jerónimo. Det er ødeleggende for Spania at så mange må reise ut for å finne jobb.  I Tárbena har det meget konservative Partido Popular makta så Jerónimo har ingen kontakt med rådhuset. De er ikke så glad i meg der borte , forteller han. En gang skrev de en stor annonse i avisen  om at jeg hadde avgått ved døden. Men så måtte jeg jo dementere det og si at annonsen om min død hadde vært sterkt overdrevet, smiler Jerónimo Pinet.

Den en gang så beryktede Señor Pinet er ikke lenger så oppfarende og uforskammet. Nei, idag sitter han ofte rolig på kjøkkenet og dytter spesielle krydderurter ned på flasker som seinere blir fyllt opp med 60% sprit. Resultatet er Jerónimo´s berømte hierbalikør som han tilbyr sine gjester som en kork på et godt måltid. På Casa Pinet har de et stort, åpent landsens kjøkken og godlukten av hjemmelagde pølser, hvitløk, helstekt lam og kylling slår mot deg. Vinen har egen etikett fra restauranten og er en god landsens vin med fin bouquet. Ønsker du å spise så har Casa Pinet et godt utvalg av lokale fjellretter. Her kan du få  Xulles de Corder – lammekoteletter og Pollastre amb Tomaco o  All – kylling med tomat og hvitløk. Særlig  rik er fjellsuppa,  Caldero Arros  Barca. Hit kommer folk for å få et godt måltid og ifølge Tripadvisor får du dette til en passende pris.

Opposisjonens 

høyborg

På grunn av sin avsides beliggenhet var Tárbena i mange år et fristed for motstandere av Francostyret. 

Politiet kunne bare komme til Tárbena på den ene veien fra Bolulla og videre oppover, og ellers var fjellterrenget rundt pueblo´n  så ulendt at det ikke var mulig å forsere. Nede i dalen hadde de utkikksposter som signalerte til folk i pueblon at “nå kommer det noen!” Ialle år har Tarbena vært et venstre-radikalt sentrum og restauranten Casa Pinet, med originalen Jerónimo Pinet, - utvilsomt en av Tárbenas mest fargerike personligheter, har vært samlingstedet for folk på venstresida. 

Her kommer de; - sosialister, kommunister, anarkister og ateister for å konversere med likesinnede, drikke et godt glass vin eller få ekte fjellmat fra det store landsens kjøkkenet.

Read More

Folk jeg møtte på veien

En langtrader med tung lastebil og mange erfaringer

På tysk heter han Fernfahrer, på engelsk long haul driver og på norsk langtursjåfør eller fjernkjører.  Du ser dem i rekke og rad i høyresporet på motorveien, rundt både Barcelona, Livorno Rotterdam og Lyon. Inn i sentrum kjører de helst ikke det svære vogntoget, men holder seg pent utenfor.

Folk ser på disse fjernfarerne som litt langsomme og trauste med store armmuskler. De sitter jo i timesvis ombord på den svære bilen og dette må da bli noe ensformig og kjedelig, eller?  Derfor blir de sett på som en gjeng som ikke akkurat slår hæla i taket.

Men ingen regel uten unntak!

Stewart Miller fra det norske flyttefirmaet Torline har femten års fartstid Norge-Spania og opp igjen.

Stewart, som kom til Norge i 1970 årene, har alltid hatt lyst til å komme til Norge. Han kommer fra Orknøyene og disse øyene var norske fram til de ble tatt over av Scotland. Derfor ser mange Orknøy-beboere  på Norge som sitt annet fedreland. Stewart ville undersøke om det ennå var kulturelle likhetspunkter mellom nordmenn og folk fra øyene og han ville se på den historiske forbindelsen mellom Norge og Orknøyene.  Han fant at det var lett å komme i kontakt med nordmennene og at mange ord og skikker var lik med dem han kjente hjemmefra.

Etter et par år i Norge bestemte Stewart og broren hans at de ville utvandre til Australia. Dette gjorde de og ble der noen år. Arbeidssituasjonen i Australia var på denne tiden meget god og de jobbet på en stor farm utenfor Sydney. Men etter hvert savnet han Norge og dro tilbake.  Som fjernfarer begynte han å jobbe i 1999. Først var han hjelpemann om bord, men etter hvert tok han lappen for tung lastebil med tilhenger.. Til å begynne med var det bare turer rundt i Norge, men så fant Stewarts sjef ut at med gode språkkunskaper og erfaring fra Europa var dette den rette mannen til å kjøre til Spania. Og siden har han kjørt denne ruten. Stewart forteller at han liker jobben sin fordi han kommer rundt til de forskjelligste steder. På disse årene har han sett Valetta, Malta, Venezia, Italia, Berlin, Tyskland, Paris, Frankrike, London, England, Roma og Italia – bare for å nevne noen. Og siden det er påbudt å ha pauser når du kjører så kan du, hvis du er heldig, få et par dager i Venezia eller andre byer, og få tid til severdigheter i fred og ro. 

Noen opplevelser på veien.

Stewarts erfaring er at folk som han har flyttet ned til Spania er en ekstra hyggelig gruppe mennesker. Og med de fleste av dem så går det hele bra. Men noen hadde ikke gjort hjemmearbeidet sitt og trodde at Spania var et paradis. De ble skuffet og flere av dem ble lurt og mistet alt de hadde.

Kanskje er det opplevelsen med å flytte til et annet land som gjør det, sier han, men folk er meget vennlige og det kan skje at de byr på middag eller insisterer på at jeg tar en dukkert i bassenget før jeg kjører videre. Jeg har fått flere gode venner blant folk som jeg har flyttet. Venner som jeg besøker når jeg er i nærheten, smiler han.

Da Stewart Miller  begynte å kjøre for femten år siden, var det mest pensjonister som dro sørover.  Flere unge familier som flyttet trodde at det var rene paradiset å komme til Spania, men de hadde ikke undersøkt noe som helst. De ble et par år og så ble vi bedt om å kjøre greiene deres oppover igjen. Nedover hadde vi kjørt to eller tre kubikk med møbler og husgeråd, men opp igjen var det kun en halv kubikk som vi måtte sette på lager for dem. En annen familie husker jeg spesielt. Det var et ektepar i førtiårs alderen som skulle reise ned og drive et lite hotell nær Malaga. Han hadde betalt for hotellet og blitt lovet at alt var ferdig, men da de kom ned viste det seg at hotellet så langt fra var klart. De måtte derfor selv ta inn på hotell mens de ventet på ferdigstillingen. Men den kom aldri og slutten på visa ble at det norske ekteparet tapte pengene og tapte hotellet. Vi ble bedt om å kjøre det hele opp til Norge igjen. En skikkelig tragedie!

Orknøyene

Siden han som vi traff på veien denne gangen er halvt nordmann må vi se litt på vår felles kulturbakgrunn: Da norske vikinger først slo seg ned på Orknøyene kalte de øygruppen Orkneyiar eller sel-øyene. Skottene tok vekk den siste delen av navnet og siden har øyene hatt navnet  Orkney. De tilhørte Norge i flere hundre år, men så kom Norge under Danmark og da ble det slutt.  Danskekongen Christian l  var i pengenød, og da hans datter Margaret i 1468 ble forlovet med Jakob lll  av Skottland ble han nødt til å pantsette Orknøyene og Shetland som medgift for datteren. Dette pantet ble aldri løst ut så øyene har tilhørt Skottlawnd i over 600 år. 

Språket på Orknøyene var det fellesnordiske språket fra vikingetida, - Norræna. Den dag i dag kan du høre at den Orkadiske dialekten har ord og vendinger fra gammelnorsk. 

Men dessverre er interessen for denne dialekten dalende. Ikke minst på grunn av den store gruppen med nykommere som i de siste åra har landet på Orknøyene.

For ikke så mange år siden var det forbudt på skolen å bruke den orcadiske aksent og språket var sett på som mindreverdig.  Her, som så mange andre steder, var den lokale dialekt  forbudt. Tenk på Samene i Norge, Indianerne i British Columbia,  Eskimoene i Arktisk Canada, Tamilene i Sri Lanka. Biafrafolket i Nigeria. 

Men i dag er det igjen en interesse for det gamle vikingespråket som er på vei inn igjen.

Read More

Lise Kristensen(80) med ny bok: The little captive

I  midten av august kom Lise Kristensen ut med nok en bok om tiden i krigsfangenskap på Java.   Sent i livet bestemte Lise seg for å dele sine opplysninger med omverdenen. Den første boken kom ut i  2003 under tittelen “Et barn i krigsfangenskap på Java 1943-1945.  I 2012 kom “Den blå døren”, som er utgitt både på norsk og engelsk. 

Lise og ektemannen Kristen Kristensen tar i mot i den rommelige og smakfullt innredede leiligheten i Forum Mare Nostrum i Alfaz del Pi.  Utenfor vaier palmene mildt i den lette brisen. Svømmebassenget, hvor Lise tar sin daglige svømmetur, ligger blått og innbydende i det pent beplantede området. Inntil nylig spilte paret golf sammen. Lise har imidlertid måttet legge sistnevnte aktivitet på hyllen etter at hun fikk leddgikt.  Lise er en sprek og vital 80-åring som bærer alderen godt. Selv sier hun:

-Egentlig skulle jeg etter omstendighetene vært død tidlig i livet! Men jeg er blitt 80 år gammel med en stor familie. Nylig ble jeg også oldemor, smiler hun. 

Hun bruker også mye av fritiden på akvarellmaling. På veggene henger kunst av både henne selv og broren, som også bor i Alfaz del Pi. Hun har deltatt på kunstutsillinger i Casa Cultura. Hun nyter livet idag. Men slik har det slett ikke alltid vært.

Krigsfangebarn

-Når jeg fortalte at jeg satt i konsentrasjonsleir på Java, oppdaget jeg at folk ikke visste at nordmenn satt fanget der! Men faktisk satt tusenvis  i japansk fangenskap under krigen. Dette var sjøfolk, misjonærer, forretningsfolk, kvinner og barn. Disse var fordelt på 100 leiere i Japan og i Sør-Øst Asia. Men det er en lite omtalt historie! Det er snakket så mye om Holocaust.  170 000 hollandske kolonister ble også internert.  Mange omkom av sult og sykdommer. Dette måtte jeg gjøre noe med! Den første boken,  “Et barn i krigsfangenskap på Java”, skrev jeg mer som memoarer til familien. Deretter kom “The blue door” ut på engelsk. Denne ble presentert på bokmessen i London. Der var Juritzen forlag til stede. Resultatet ble at boken kom ut på norsk. 

Tøff skriveprosess

Lise beskriver skriveprosessen som tøff. 

-Legen advarte meg mot at dette kunne bli for sterk påkjenning.  Jeg begynte i 2007. Så jeg brukte tre år frem til utgivelsen i 2012.  

Hun peker mot journalistens blokk, sier:

-Jeg hadde alltid en slik med meg. Så noterte jeg hver gang jeg kom på noe. Det var veldig tøff prosess. For alle minnene kom tilbake. Jeg har alltid vært og er fremdeles plaget av mareritt og angst.

Måtte klare seg selv etter krigen

Lise hadde naturlig nok ingen normal barndom. Hun måtte også som ung klare seg selv ettersom moren giftet seg på nytt etter krigen.

-Mamma giftet seg med en snill mann, men hun var syk. Jeg tror det ble for mange munner å mette  for ham. Så da kunne jeg ikke bo i Bergen, min barndoms by mer. Jeg ble sendt på internatskole  til Dale i Sunnfjord, hvor jeg tok realskolen.

Stefaren min betalte skole og opphold.  Hun smiler, legger til at på Dale gikk også Kristen. Først førti år etter møttes de igjen i Spania. Da var de begge skilt på hver sin kant. Paret giftet seg i 1999.

-Kristen har støttet og oppmuntret meg hele veien. Han kjøpte også PC så jeg kunne skrive den første boken som jeg kaller memoarer i 2003.  Han har vært min sekretær og historieforsker.

Etter realskolen dro Lise til Oslo hvor hun tok handelsskole. For å betale leien for hybelen, vasket hun trapper og satt barnevakt. Det skulle bli turnforeningen som ble Lises andre hjem. Hun utdannet seg senere som treningsleder ved Idrettshøgskolen. Hjemme i Bergen hos morens nye familie var hun lite. Også som ung  måtte hun klare brasene selv.

-Hvordan har det påvirket deg at du aldri har hatt  normal barndom og ungdomstid?

-Jeg vet ikke hva det innebærer. I leirene var det jo en syk mor og yngre søsken å forholde seg til. Den som var sterkest psykisk og fysisk måtte trå til.  Ansvaret startet i leirene hvor sult og sykdom slo en ut. Lise minnes godt de gangene alle fire var syke.

-Det var ille de gangene alle var svært syke på en gang!  Vi led jo av sult i tillegg, så vi hadde ikke noe å gå på. Jeg minnes hvor deilig det var da de snille damene i naborommet holdt rundt meg og klemte meg mens de gav meg vann. Og de lovet å hente matrasjonen vår. Selv i feberheten var det vanskelig å lukke øynene når jeg visste at ansvaret for oss ble pålagt andre, minnes Lise. 

Lille, voksne Lise

Det var barnet Lise som tok ansvaret for det daglige. Hun ristet tepper og filler fri for utøy. Madrasser hadde de ikke. Hun vasket lillebrorens bleier og familiens klær. Det var en jobb jeg ikke likte, minnes hun. Vi hadde jo ikke såpe, så klær ble skuret med sand. Hun sørget for matrasjoner. Og i hungeren stjal hun også noen riskorn.

-Det var farlig, for ikke langt unna befant de sadistiske fangevokterne seg, minnes hun. Lises beskrivelser av fangevokternes behandling kommer godt frem i bøkene. -Japaneserne var mer dyr enn mennesker. Jeg tror selv nazistene var mer siviliserte.

Boken tar for seg en lykkelig barndom på Java, arrestasjonen, fangenskapet og livet etterpå. Den lille jenta Lise opplevde de største kontrastene som tenkes kan da hun og familien ble revet vekk fra det gode liv til det hun beskriver som et helvete på jord.

De gode liv på Java

Lise Grønn-Nielsen ble født i 1934 på Java, hvor familien levde i et stort hus med tjenere rundt seg.  De hadde egen barnepike og levde i det hele tatt et luksusliv. På området var det flere svømmebasseng.  I hagen hadde de fiskedammer, de hadde eksotiske fuglearter og hunder. De dro på rideturer.  Faren var forsikrings-og sikkerhetsagent for et hollandsk firma. I den forbindelse var han mer borte fra hjemmet enn hjemme. 

Lise og søsteren lever et liv i et overklassemiljø. Men så snur verdensbildet seg. Da er også lillebror Lasse født.

Japan og USA er i krig. 

Angrepet på Pearl Harbour kommer desember 1941. Japan går også til krig mot de europeiske koloniene. 

De trenger deres råvarer, deriblant olje etter at USA sommeren 1941 hadde stoppet oljeeksport og frosset alle bankkonti.  Nederlands Østindia, som omfattet Indonesia og Java, blir invadert. Dette får familien fort merke.

Folk forsvinner

Lise er nå  åtte år og oppdager at venner forsvinner. Det samme skjer med læreren hennes. På skolen har hun hørt at Norge og Danmark er okkupert av tyskerne. I tillegg overhører hun de voksne -Hitler ville erobre hele verden. Den lille og obeservante jenta tror derfor  ikke på morens forklaring om at venner og lærer nok var tilbake i Holland. For vennene forsvant jo en etter en!

Arrestasjonen

Den 15. januar 1942 kom nyheten om at japanerne hadde invadert Singapore.  I september 1943 blir deres danske naboer fraktet vekk med blodig vold. Lise har sterke minner om vold med bajonetter og sinne. De skjønte også nå at de ville bli de neste. 

Først blir faren fraktet bort.  To uker etter at faren var deportert, kommer soldatene for å hente mor og tre små barn. Der begynner marerittet!

Brutale fangevoktere

De kom først til leiren De  Wijk i Surabaya. Der var 7000 kvinner og barn fanget! Senere ble fangene forflyttet til mer sentrale steder. Lise og familien havnet i Semarang.  Lise beskriver soldatene som dyr. Moren blir syker og sykere. I leiren er de strenge på opptelling, og denne foregår på det mest umenneskelige vis: I timevis måtte kvinner og barn stå  med bøyd hode i 40 graders vinkel og i steikende sol! Til sammen er familien i tre leire. Medfanger dør rundt dem og sykdommer florerer. Da freden er kommet til Europa, får de hjelp til å flykte til Norge. 

-På dette tidspunktet var japaneserne slappe med vaktholdet. Utenfor ville indoneserne drepe oss. Ironisk nok var det nå de japanske og brutale fangevoktere som måtte redde oss fra indonesiske angrep. Heldigvis for oss hadde vi et svensk konsulatpar som nærmeste venner. 

De bestakk en vakt og fikk arrangert flukt. 

Det var en lang flukt med mange opphold og sabotasjer underveis. Vi ankom Bergen etter ni uker ombord på et engelsk troppetransportskip. Jeg har aldri hatt det så morsomt i hele mitt liv som på det skipet. 

Hjemvendte engelske soldater og fanger, også fulle av glede for at krigen var over, lekte med oss barna. 

Ni uker etter er de i Norge og Bergen.

-Vet du, legger hun til:

-Da vi ankom Bergen, var Bergens Tiedende tilstede. Vet du hva de skrev om? Jo, de skrev om vårt eksotiske opphold på Java! Denne er gjengitt i boken – det er en stor skam, sier hun indignert.

Lise giftet seg senere og fikk to barn. For henne er ikke det en selvølge:

-Jeg, som egentlig skulle vært død, har en stor familie! Hadde vi ikke greid å flykte den gangen, hadde ikke det blitt resultatet, avslutter den vitale damen.

Read More

Kino

Read More

TV - guiden

Read More

Kulturarrangementer

Read More

Våre kjæledyr

Hva dekker en dyreforsikring?

Uten forsikring kan det bli kostbart å besøke veterinær eller anskaffe ny hund hvis hunden din dør. Derfor er det betryggende å ha en forsikring som dekker utgifter ved sykdom, ulykke eller død. Hva en slik forsikring dekker er noe forskjellig fra selskap til selskap. Vi har valgt å se på en fra Liberty Seguros her i Spania. Den dekker veterinærutgifter ved ulykke og sykdom.  Skulle kjæledyret prestere å gjøre det helt store av ugang, dekker selskapet et ansvar på inntil 300.000 euro.  Er du så uheldig at dyret forsvinner, bistår selskapet deg i å finne det, samt dekke plassering og losji, om nødvendig.  Noe de fleste ikke vet, er at selskapet også dekker utgifter du måtte få ved å plassere dyret, dersom du skulle være så uheldig å havne på sykehuset. Det er med andre ord en rekke fordeler man kan få for en ganske beskjeden sum hvert år. Å forsikre f.eks hunden, betyr også at du ser en verdi i den.   Forskjellen mellom å ha et forsikret dyr og et ikke-forsikret dyr, kan bety forskjellen mellom liv og død for dyret.  Man kan f.eks. ha en hund som blir truffet av en bil, og regningen på behandlingen kan bli større enn det eieren makter. Da er det faktisk noen som velger å avlive, dessverre er det så brutalt.

Read More

Markedsplassen

Read More

Matoppskrifter - sommerfavoritter

Mango Chutney

Mango egner seg meget godt til å lage chutney av. Chutney er et utmerket tilbehør til alle typer kjøtt, eller på ost eller kjøtt på en brødskive. Chutney lages ved å koke ulike ingredienser til en tykk masse. Du kan selv variere og velge det du har i. Varier etter egen smak og ønske. Bruk krydder slik at du får din chutney sånn som du liker den. 

2 mangoer, skrelt og delt i biter

1 løk eller purre, finhakket

1 eple, finhakket

3 cm fersk ingefær, finhakket

1.5 dl eddik, hvitvin eller eple

1 rød chili, finhakket

1 ts karri

½ revet muskat

½ ts kanel

Litt cayenne pepper

½ ts salt

Bruk en mellomstor kjele og ha mango, eple, chili, ingefær, løk og eddik i denne. La alt koke opp og småkoke videre i omtrent 30 minutter. Rør godt av og til. Deretter tilsetter du krydderet og smaker til. Chutney holder seg noen uker. Bruk gjerne rene og varme glass som du fyller med den varme chutneyen og setter på lokk. Avkjøl og oppbevar i kjøleskap. 

Platano Frito  som i Equador

Salte flak laget av bananer! Banansnack som smaker godt. Kjempegodt på tapasbordet eller når du ønsker noe salt og sprøtt. Har du først laget disse en gang vil du garantert lage dem igjen. 

2 dl solsikkeolje

Kokebananer

salt

Bruk en olje som tåler høy temperatur. For eksempel solsikkeolje eller rapsolje.

Bruk en stekepanne og ha i oljen. Varm oljen og test med en bananbit. Når det freser rundt bananen er oljen varm nok. 

Skrell kokebananene med en kniv. Bruk ostehøvel for å skjære tynne skiver og stek disse i oljen.  La de bli brune og fine på begge sider og ta dem opp med en fiskespade. Legg de på kjøkkenpapir så de får renne godt av seg.  Salt etter behov. 

Fruktsalat med papaya og mynte

Fruktsalat med papaya og mynte

En herlig frisk og god salat. Server gjerne som en liten lunch eller et mellommåltid, eller en god dessert. Godt smaker den uansett. 

½ ananas

1  papaya

½ melon

2 dl blå druer

1 dl grønne druer

½ dl kokosnøtt

Myntesaus: 

1  papaya

5 ss sukker

3 ss limesaft

2 ss frisk mynte

Skrell fruktene og del ananas, papaya og melon i små terninger. Del druene i to og ta ut steinene. Ha all frukten i en bolle med tett lokk eller plast over. Riv den ferske kokosen på et rivjern eller bruk en osthøvel. Ha kokosflakene i en tørr stekepanne og rist dem over varmen til er gylne. 

Myntesausen lager du ved først og rense og grovhakke papayaen. Ha alt i en kjøkkenmaskin og kjør til en glatt saus. Ha sausen i en bolle med tett lokk, eller dekk til med plast. Sausen skal stå minst 1 time i kjøleskap, eller gjerne natten over. 

Ved servering fordeler du frukten i høye glass eller porsjonsskåler. Hell sausen over og dryss over kokosflak. Pynt med en kvast frisk mynte. Ha gjerne is ved siden av. 

 

Read More